Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

holk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holkr; av hul

Betydning og bruk

  1. ring eller hylster på enden av et skaft
  2. lagget trekar

holk 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. utrangert skip som for eksempel ligger i opplag
  2. skrøpelig gammelt fartøy
    Eksempel
    • en rusten holk

holke

verb

Betydning og bruk

sette holk (1, 1) på (for eksempel et skaft)

smørholk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bryneholk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten holk (1, 2) til å ha vann og bryne (1 i

hølke

substantiv intetkjønn

Opphav

av holk (1

Betydning og bruk

balje, trekar

rustholk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gammelt, rustent skip;

Nynorskordboka 11 oppslagsord

holk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holkr; av hol (3

Tyding og bruk

  1. ring eller hylster på enden av eit skaft
  2. lagga kjerald

holk 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. utrangert skip som til dømes ligg i opplag
  2. skrøpeleg gammalt fartøy
    Døme
    • ein rusten holk

holke 1

holka

verb

Opphav

norrønt holka

Tyding og bruk

setje holk (1, 1) på (til dømes eit skaft)

holke 2

holka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

drikke i mengd, kvelve i seg
Døme
  • holke og drikke;
  • holke i seg

søkkjeferdig, søkkeferdig

adjektiv

Tyding og bruk

som er nær ved å søkkje
Døme
  • båten var ein gammal søkkjeferdig holk

smørholk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bryneholk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten holk (1, 2) til å ha vatn og bryne (1 i

hylke

substantiv inkjekjønn

strokk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk strokkr ‘sylinderforma kar’, samanheng med strunk (1; opphavleg ‘uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. trekjerald med lok;
  2. stiv og keiveleg person

strump

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk strump ‘strømpe’

Tyding og bruk

smalt trekjerald (med lok);
vasskjerald til å ha bryne i;