Nynorskordboka
holke 1
holka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å holkaå holke | holkar | holka | har holka | holk!holka!holke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| holka + substantiv | holka + substantiv | den/det holka + substantiv | holka + substantiv | holkande |
Opphav
norrønt holkaTyding og bruk
setje holk (1, 1) på (til dømes eit skaft)