Nynorskordboka
bryne 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit bryne | brynet | bryne | bryna |
Opphav
norrønt brýni; av bryne (2Tyding og bruk
avlang natur- eller kunststein til å kvesse egga på ljå, øks eller liknande med