Bokmålsordboka
holk 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en holk | holken | holker | holkene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- utrangert skip som for eksempel ligger i opplag
- skrøpelig gammelt fartøy
Eksempel
- en rusten holk