Bokmålsordboka
rustholk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rustholk | rustholken | rustholker | rustholkene |
Betydning og bruk
gammelt, rustent skip;
jamfør holk (2, 2)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rustholk | rustholken | rustholker | rustholkene |