Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
42 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

havne 1

verb

Opphav

norrønt hafna ‘føre (skip) i havn’; av havn (1

Betydning og bruk

komme (til eller på), ende, lande
Eksempel
  • hun havnet i Bergen som forretningskvinne;
  • kjøre utfor veien og havne på sykehus;
  • havne på hodet i grøfta;
  • havne langt nede på resultatlista
Artikkelside

hamne, havne 2

verb

Opphav

av hamn

Betydning og bruk

  2. ha på beite, la beite
Artikkelside

ulvekjeft

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

munn på ulv
Eksempel
  • havne i ulvekjeften
Artikkelside

ulune

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør lune (1

Betydning og bruk

dårlig humør
Eksempel
  • havne i ulune
Artikkelside

ryke opp i

Betydning og bruk

havne eller komme i konflikt;
Se: ryke
Eksempel
  • det røk opp i en voldsom krangel
Artikkelside

forville seg

Betydning og bruk

  1. havne på feil sted
    Eksempel
    • elgen forvillet seg inn på golfbanen;
    • vi forvillet oss inn på bøttekottet;
    • hun forvillet seg inn i et ekteskap
  2. om dyr og planter: bli vill (1) (etter å ha vært tam eller dyrket)
    Eksempel
    • plantene forviller seg fra hagene
Artikkelside

på defensiven

Betydning og bruk

i en stilling der en blir nødt til å forsvare seg;
Eksempel
  • være på defensiven;
  • havne på defensiven i debatten;
  • tvinge motstanderen over på defensiven
Artikkelside

falle blant røvere

Betydning og bruk

komme i dårlig selskap;
havne blant folk som utnytter en;
Se: røver
Artikkelside

på folkemunne

Betydning og bruk

  1. i folks sladder
    Eksempel
    • havne på folkemunne
  2. i vanlig omtale
    Eksempel
    • på folkemunne kalles Åkrehamn ‘Åkra’
Artikkelside

suppedas

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør akkedas

Betydning og bruk

ugrei, flokete situasjon eller hendelse
Eksempel
  • havne i en suppedas

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

trøbbel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk trouble; frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. noko som gjer noko vanskeleg;
    bry (1, vanske, problem
    Døme
    • lage trøbbel for nokon;
    • ha trøbbel med bilen
  2. risikabel eller farleg situasjon
    Døme
    • havne i trøbbel på byen;
    • dei folka betyr trøbbel
Artikkelside

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside