Bokmålsordboka
defensiv 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en defensiv | defensiven | defensiver | defensivene |
Uttale
defˊfansiv; defˊfangsivOpphav
fra fransk; av defensiv (2Betydning og bruk
stilling der en er på vikende front;
til forskjell fra offensiv (1
Faste uttrykk
- på defensiveni en stilling der en blir nødt til å forsvare seg;
i forsvarsposisjon- være på defensiven;
- havne på defensiven i debatten;
- tvinge motstanderen over på defensiven