Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

gyldig

adjektiv

Opphav

av tysk Gülte ‘grunnrente’; beslektet med gjeld (1 og gjelde (1

Betydning og bruk

  1. bindende, som gjelder, gangbar, valid, lovlig
    Eksempel
    • en gyldig avtale;
    • passet er ikke gyldig lenger;
    • billetten er gyldig hele dagen;
    • ha gyldig grunn til forfall
  2. i filosofi: holdbar, analytisk
    Eksempel
    • et gyldig resonnement;
    • en gyldig slutning

papirløs, papirlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten gyldige legitimasjons- eller identifikasjonspapirer
    Eksempel
    • papirløse flyktninger
    • brukt som substantiv:
      • vi ønsker å få de papirløse i arbeid
  2. som ikke bruker papir, men digitale løsninger
    Eksempel
    • det papirløse kontor er bare en drøm

Faste uttrykk

  • papirløst ekteskap
    avtalt samliv uten vielse; samboerskap

papir

substantiv intetkjønn

Opphav

sent norrønt pappir, gjennom lavtysk og latin; fra gresk papyros

Betydning og bruk

  1. stoff av sammenfiltrede, valsede, tynne fibre
  2. blad eller ark til å skrive, tegne eller trykke noe på, eller til å pakke noe inn i
    Eksempel
    • blomstene var pakket inn i papir;
    • han samlet sammen alle papirene
  3. Eksempel
    • disse aksjene regnes som sikre papirer
  4. offisielt dokument;
    Eksempel
    • hun skrev under alle papirene;
    • falske papirer;
    • han gav papirene sine til politiet
  5. noe som er trykt eller skrevet;
    Eksempel
    • lete i papirene på pulten;
    • dele ut papirene på årsmøtet;
    • forfatterens etterlatte papirer

Faste uttrykk

  • avskjed på grått papir
    plutselig oppsigelse
    • hun fikk avskjed på grått papir
  • et dårlig papir
    person som har dårlig rykte eller omdømme
    • den nye partneren hans viste seg å være et dårlig papir
  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festet opplevelsene sine til papiret;
    • ingenting er festet på papiret
  • få ned på papiret
    skrive ned
    • denne ideen må jeg få ned på papiret før jeg glemmer den
  • gullkantet papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) ekstra sikkert, gjerne statsgarantert, verdipapir;
    svært innbringende verdipapir
  • ha/få papir på
    ha eller få gyldige dokumenter på noe
    • han hadde papirer på at han hadde gyldig opphold i landet;
    • de fikk papir på godt utført arbeid
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette er en god idé, men i virkeligheten lar den seg ikke gjennomføre
  • stein, saks, papir
    lek eller spill mellom to personer hvor begge samtidig med hånden viser tegnene for stein , saks eller papir, og hvert tegn slår ut et av de to andre mulige tegnene
    • de avgjorde diskusjonen med en runde stein, saks, papir

vedtaksfør

adjektiv

Opphav

av før (1

Betydning og bruk

som fyller kravene til å gjøre gyldige vedtak, beslutningsdyktig
Eksempel
  • sette en nedre grense for når et allmøte er vedtaksført

epistemologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk episteme ‘kunnskap’ og -logi

Betydning og bruk

gren av filosofien som studerer opphavet til kunnskapene våre og hvor gyldige de er;

Nynorskordboka 4 oppslagsord

gyldig

adjektiv

Opphav

av tysk Gülte ‘grunnrente’; samanheng med gjeld (1 og gjelde (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld, gjeldande, gangbar, valid, lovleg, godtakande
    Døme
    • gyldig avtale;
    • gyldig vedtak;
    • gyldig pengesetel;
    • gyldig pass;
    • gyldig forfall;
    • gyldig grunn
  2. i filosofi: haldbar (2), analytisk
    Døme
    • gyldig resonnement

papirlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje har gyldige legitimasjons- eller identifikasjonspapir
    Døme
    • papirlause flyktningar
    • brukt som substantiv:
      • vi treng eit helsetilbod til dei papirlause
  2. som ikkje nyttar papir, men heller ulike digitale løysingar
    Døme
    • det papirlause kontoret er enno berre ein draum

Faste uttrykk

vedtaksfør

adjektiv

Opphav

av før (1

Tyding og bruk

som fyller krava til å gjere gyldige vedtak
Døme
  • styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemene er til stades

epistemologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk episteme ‘kunnskap’ og -logi

Tyding og bruk

grein av filosofien som studerer opphavet til kunnskapane våre og kor gyldige dei er;