Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
grauten
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
grøtete
Eksempel
være
grauten
i målet
Artikkelside
grøt
,
graut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grautr
;
beslektet
med
gryte
Betydning og bruk
matrett av mel
eller
gryn
eller
frukt kokt i melk
eller
vann
Eksempel
koke grøt
;
spise
grøt
hver lørdag
som etterledd i ord som
havregrøt
rømmegrøt
sviskegrøt
tykk, bløt masse
Eksempel
tygge kjeks og saft til en grøt i munnen
Faste uttrykk
gå rundt grøten
ikke gå rett på sak
vi går rundt grøten og får aldri sagt hva vi mener
hissig på grøten
ivrig etter å oppnå noe
;
pågående, motivert
som katten rundt den varme grøten
opptatt av noe som en samtidig frykter
;
ikke rett på sak
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
grauten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
grautete
(1)
Døme
ein grauten masse
grautete
(2)
Døme
vere grauten i mælet
Artikkelside
graut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grautr
;
samanheng
med
grjot
og
gryte
(
1
I)
Tyding og bruk
matrett av mjøl
eller
gryn eller frukt kokt i mjølk
eller
vatn
Døme
koke graut
;
ete graut til kvelds
som etterledd i ord som
havregraut
rømmegraut
sviskegraut
tjukk, blaut masse
Døme
vegane var reine grauten etter snøfallet
Faste uttrykk
gå rundt grauten
ikkje gå rett på sak
dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen
hissig på grauten
ivrig etter å oppnå noko
;
pågåande, motivert
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
;
som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
stauke
stauka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
stappe
(
2
II)
,
støyte
Døme
stauke poteter
;
stauke i grauten
gå tungt, stabbande og slapt
hakke, stotre når ein taler
eller
les
Døme
stauke og lese
Faste uttrykk
stauke imot
gjere motstand
Artikkelside
kleppete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
klumpete
(1)
Døme
grauten er
kleppete
Artikkelside
koke
2
II
koka
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
coquere
,
samanheng med
kokk
(
2
II)
;
kjøken
Tyding og bruk
om væske eller det som er i væska: ha slik temperatur at væska går over til damp
;
vere på kokepunktet
Døme
vatnet koker
;
potetene kokte
;
suppa har kokt lenge nok
få til å
koke
(
2
II
, 1)
Døme
koke graut
;
koke poteter
;
koke middag
lage til eller vinne ut ved koking
Døme
koke saft av blåbær
vere i sterk og uroleg rørsle
Døme
havet larmar og koker
;
silda koker ute på fjorden
vere i sterk sinnsrørsle
;
jamfør
kokande
(2)
Døme
det kokte i han
;
koke av sinne
Faste uttrykk
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
koke i hop
finne på, dikte opp
;
koke saman
koke i hop ei historie
koke inn
(få til å) minke i volum ved oppvarming
koke inn krafta
koke ned
redusere, konsentrere
det heile kokte ned til eit spørsmål om økonomi
koke opp
varme opp til kokepunktet
koke opp suppa
finne på, dikte opp
koke opp ei historie
koke over
fosse over kanten på kokekar
grauten kokte over
miste fatninga
det kokte over for ho
koke saman
finne på, dikte opp
;
koke i hop
avisa kokte saman ei sak
koke ut
vinne ut noko ved koking
koke ut kraft av kjøtbein
Artikkelside
salte
salta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
salta
Tyding og bruk
ha salt i
;
strø salt på
Døme
salte grauten
;
dei saltar gatene om vinteren
Faste uttrykk
salte ned
leggje i saltlake
salte ned fisk
sette til side verdiar
;
investere, spare
ho saltar ned pengar i eigedom
Artikkelside
skorpelag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lag av
skorpe
(
1
I
, 1)
Døme
grauten hadde eit skorpelag øvst
Artikkelside
høgkant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Faste uttrykk
gå ned på høgkant
om mat og drikke: bli slukt svært raskt
grauten gjekk ned på høgkant
nervane står/er på høgkant
det å vere nervøs
nervane hennar står på høgkant
;
det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
på høgkant
i ei stilling der den smalaste eller kortaste sida vender ned
steinhellene er sette på høgkant
;
blikkplatene står på høgkant
Artikkelside
putre
putra
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
koke lett
;
småkoke
Døme
grauten putrar i gryta
brukt som adjektiv:
røre i den putrande gryta
gje frå seg små lydar
;
tøffe
Døme
motoren putra og gjekk
brukt som adjektiv:
putrande slag frå motoren
kviskre, mulle (for seg sjølv)
Artikkelside
pinn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
pinne
(
1
I)
Tyding og bruk
pinne
(
1
I
, 1)
liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid
;
pinne
(
1
I
, 4)
brukt som etterledd i samansetningar
;
sjå
pinne
(
1
I
, 5)
Faste uttrykk
pinn på grauten
godbit etter grauten
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100