Bokmålsordboka
grøt, graut
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en graut | grauten | grauter | grautene |
| en grøt | grøten | grøter | grøtene |
Opphav
norrønt grautr; beslektet med gryteBetydning og bruk
- matrett av mel eller gryn eller frukt kokt i melk eller vann
Eksempel
- koke grøt;
- spise grøt hver lørdag
- som etterledd i ord som
- havregrøt
- rømmegrøt
- sviskegrøt
- tykk, bløt masse
Eksempel
- tygge kjeks og saft til en grøt i munnen
Faste uttrykk
- gå rundt grøtenikke gå rett på sak
- vi går rundt grøten og får aldri sagt hva vi mener
- hissig på grøtenivrig etter å oppnå noe;
pågående, motivert - som katten rundt den varme grøtenopptatt av noe som en samtidig frykter;
ikke rett på sak