Avansert søk

162 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

gods 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i betydning 4 fra tysk , av giessen ‘støpe’

Betydning og bruk

  1. rørlig eiendom;
    flyttbare eiendeler;
    ting, løsøre
    Eksempel
    • ha lite jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  2. varer for transport
    Eksempel
    • losse gods;
    • laste gods;
    • det trengs mange lastebiler for å frakte godset
  3. støpt metallmasse
    Eksempel
    • en sprekk i godset
  4. rigg (1) på båt

gods 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som gods (1

Betydning og bruk

stor, herskapelig jordeiendom;
Eksempel
  • dronningen oppholdt seg på godset

farlig

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, fra lavtysk; beslektet med fare (1

Betydning og bruk

  1. som innebærer eller fører med seg fare;
    Eksempel
    • det er farlig å gå over isen nå;
    • farlig avfall;
    • farlige situasjoner;
    • farlige stoffer;
    • en farlig sykdom;
    • frakte farlig gods
  2. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • farlig fort;
    • farlig god

Faste uttrykk

  • ikke så farlig
    ikke viktig
  • leve farlig
    utsette seg for fare;
    ta risikofylte valg

rørlig

adjektiv

Opphav

av røre (2

Betydning og bruk

som kan røres eller flyttes;
som ikke er bundet
Eksempel
  • rørlige deler

Faste uttrykk

toller

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lavtysk tolner

Betydning og bruk

  1. person som kontrollerer reisende, bagasje og gods på en grense
    Eksempel
    • bagasjen ble undersøkt av tollerne
  2. i bibelspråk: person som ble foraktet fordi han krevde inn skatter for romerne
    Eksempel
    • tollere og syndere

hærfang

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: gods (2) røvet ved hærferd;

flyttegods

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gods (2) en har med seg når en flytter
Eksempel
  • tilhengeren var full av flyttegods

pakk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bagasje, gods (2), løsøre
    Eksempel
    • samle sammen alt pakket sitt

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eiendeler en har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • han flyttet med alt sitt pikk og pakk

kolli

substantiv intetkjønn

Opphav

av italiensk collo ‘pakke’, opprinnelig ‘nakkebør, hals’

Betydning og bruk

enkelt stykke frakt- eller reisegods;
jamfør gods (3)
Eksempel
  • sende tre kolli med flyet

herresete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 83 oppslagsord

gods

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i tyding 4 frå tysk , av giessen ‘støype’

Tyding og bruk

  1. stor, herskapeleg jordeigedom;
    Døme
    • dei var på godset heile helga
  2. rørleg eigedom;
    flyttbare eigneluter;
    ting, lausøyre
    Døme
    • ha mykje jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  3. varer for transport
    Døme
    • losse gods;
    • laste gods;
    • frakte gods til veglause øyar
  4. støypt metallmasse
    Døme
    • det er ein sprekk i godset
  5. rigg (1) på båt

tollar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lågtysk tolner

Tyding og bruk

  1. person som kontrollerer reisande, bagasje og gods på ei grense
    Døme
    • tollarane undersøkte bagasjen
  2. i bibelmål: person som bleir forakta fordi han kravde inn skatt for romarane
    Døme
    • tollarar og syndarar

utkøyrsel

substantiv hankjønn

utkøyrsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stad der ein køyrer ut frå hus, plass, port eller liknande
    Døme
    • bustaden har direkte utkøyrsel til hovudvegen
  2. utviding av vegbana der ein kan køyre ut
    Døme
    • vegen er smal og dårleg med få utkøyrslar
  3. det å køyre ut;
    Døme
    • hindre utkøyrsel av gods

benefisert

adjektiv

Opphav

av forelda benefisere, av latin benefacere ‘gjere godt’

Faste uttrykk

  • benefisert gods
    jordegods som frå gammalt låg under eit (kyrkjeleg) embete med disposisjonsrett for innehavaren
  • benefisert sak
    sak der det offentlege har gjeve fri sakførsle

skipshøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

moglegheit som byr seg til å reise (eller sende gods) med eit skip
Døme
  • vente på skipshøve

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på

terminal 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av latin terminus; jamfør termin

Tyding og bruk

  1. større stasjon (2) for transportmiddel som fraktar passasjerar eller gods
    Døme
    • godset blir lest av på terminalen
  2. lite apparat som sender og mottek informasjon frå ein sentral datamaskin;
    Døme
    • datamaskinen har ein enkel terminal

likskjorte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjorte som ein avliden blir gravlagd i

Faste uttrykk

  • det er ikkje lommer i likskjorta
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan ta med seg jordisk gods når ein døyr
    • det er ikkje lommer i likskjorta, så eg deler alltid raust når eg kan

rørleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt hrǿrligr

Tyding og bruk

som kan rørast eller flyttast;
som ikkje er bunden
Døme
  • eit rørleg mål

Faste uttrykk

pakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho tok pakket sitt og gjekk

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eigedelar ein har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • dei flytta med pikk og pakk