Bokmålsordboka
herregård, herregard
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en herregard | herregarden | herregarder | herregardene |
| en herregård | herregården | herregårder | herregårdene |
Betydning og bruk
stor gård (1), ofte med tilhørende underbruk (1);