Bokmålsordboka
kolli
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kolli | kolliet | kollikollier | kolliakolliene |
Opphav
av italiensk collo ‘pakke’, opprinnelig ‘nakkebør, hals’Betydning og bruk
enkelt stykke frakt- eller reisegods;
jamfør gods (3)
Eksempel
- sende tre kolli med flyet