Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

gnage

verb

Opphav

norrønt gnaga

Betydning og bruk

  1. bruke tennene på noe hardt eller seigt;
    skave biter av med tennene
    Eksempel
    • gnage på et kjøttbein;
    • musa hadde gnagd hull i veggen;
    • gnage bark av trærne
  2. gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade;
    gnisse;
    slite (3), tære
    Eksempel
    • gnage hull på sokken;
    • skoen gnager
  3. volde lidelse;
    pine, plage;
    Eksempel
    • sulten gnager i tarmene;
    • samvittigheten gnager;
    • tvilen gnagde henne
    • brukt som adjektiv
      • en gnagende uro
  4. Eksempel
    • gnage på det samme

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp

grave 2

verb

Opphav

norrønt grafa

Betydning og bruk

  1. lage fordypning i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Eksempel
    • grave i jorda med spade;
    • hun graver i jorda med hendene;
    • de grov en grøft;
    • det ble gravd en brønn i hagen;
    • hunden begynte å snuse og grave under treet
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Eksempel
    • grave gull
  3. lete, undersøke, få fram
    Eksempel
    • grave i hukommelsen;
    • rote og grave i andres saker;
    • grave seg i nesen;
    • grave i fortiden;
    • hun ville ikke grave og spørre
  4. verke, gnage, nage (psykisk)
    Eksempel
    • det er noe som graver i samvittigheten

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • grave fram
    • spa fram
      • grave fram en skatt
    • finne fram
      • hun grov fram mobilen fra veska
    • finne ut noe ved å undersøke nøye
      • grave fram nye opplysninger i en sak
  • grave ned
    lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord
    • grave ned kabler
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det en finner
      • grave opp giftig avfall
    • trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
      • vannmassene grov opp gatene
  • grave seg ned
    • lage et hulrom som en kan søke ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført betydning: bli svært opptatt av noe
      • grave seg ned i detaljer
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • grave til seg
    skaffe seg på en grådig måte
    • grave til seg penger
  • grave ut
    • hente fram fra jord eller annet som dekker
      • grave ut overlevende etter jordskjelvet
    • lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • flomstore elver graver ut terrenget

gnag

substantiv intetkjønn

Opphav

av gnage

Betydning og bruk

  1. det å gnage;
    det at noe gnager
    Eksempel
    • gnag på frukttrær;
    • mas og gnag
  2. noe å gnage på, særlig bar og bjørkekvister brukt til dyrefôr

gnafse

verb

Opphav

beslektet med gnage

Betydning og bruk

spise i små biter;
Eksempel
  • gnafse på spekeskinka;
  • geitene gnafser i seg vegetasjonen

snaugnage

verb

Betydning og bruk

gnage helt snaut
Eksempel
  • sauene hadde snaugnagd marka

gnaging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gnage
Eksempel
  • høre gnaging i veggene;
  • kjenne gnagingen i magen;
  • det ble for mye masing og gnaging

korrodere

verb

Opphav

fra latin , av co- og rodere ‘gnage’; jamfør ko-

Betydning og bruk

særlig om metall: bli endret eller nedbrutt ved påvirkning av for eksempel luft eller vann;
jamfør ruste (1

nage

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt naga ‘gnage’

Betydning og bruk

plage psykisk
Eksempel
  • han nages av vond samvittighet;
  • hun var naget av uro
  • brukt som adjektiv:
    • en nagende tvil

gnure

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gnure mot noe hardt;
    • båten lå og gnuret mot steinene
  2. gnage (3), pine, plage
    Eksempel
    • tanken gnuret i bakhodet;
    • ubehaget gnurer i bakgrunnen
  3. Eksempel
    • han satt hjemme og gnuret

Nynorskordboka 27 oppslagsord

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp

time 2

tima

verb

Opphav

norrønt tíma, samanheng med I time

Tyding og bruk

  1. få seg til;
    Døme
    • ho timde ikkje gjere noko
  2. gå inn på;
    plage, gnage, tære
    Døme
    • kva er det som timer deg?

tanne

tanna

verb

Opphav

norrønt tanna

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tanne på ei gulrot
  2. Døme
    • dei stod og tanna om dette utan å gje seg

tandle

tandla

verb

Opphav

av tanne

Tyding og bruk

Døme
  • få noko å tandle på

ulme

ulma

verb

Opphav

samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne veikt (utan loge), gløde
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. Døme
    • kjenne ei ulmande uro;
    • det ulmar i folket;
    • misnøyet ulmar
  3. vere olm eller gretten
    Døme
    • gå der og ulme
    • refleksivt:
  4. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar (opp) til regn

Faste uttrykk

  • ulme seg
    morske seg

idke 2

idka

verb

Opphav

norrønt íðka; jamfør id (1

Tyding og bruk

  1. vere idug
  2. kome atter og atter, ta seg opp att, gnage
    Døme
    • det idka opp att
  3. vente med uro, ottast

Faste uttrykk

  • idke på
    drive på
  • idke seg
    skunde seg

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

ame 2

ama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ama, amast; samanheng med amper

Tyding og bruk

  1. drive, skunde (på);
  2. skunde, røyne seg

Faste uttrykk

  • ame seg til
    lage seg til, terge, erte

kyllingbein, kjuklingbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bein (med kjøt) frå ein kylling
Døme
  • gnage på eit kyllingbein