Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
310 treff
Bokmålsordboka
151
oppslagsord
glad
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
(
sólar
)
glaðan
‘(sole)glad’
;
beslektet
med
gla
Betydning og bruk
det å
gla
;
jamfør
soleglad
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’
Betydning og bruk
fylt av glede
;
munter, tilfreds, lykkelig
Eksempel
glade
barnestemmer
;
være
glad
og fornøyd
;
bli
glad
for noe
;
gjøre noen
glad
;
ikke få en
glad
dag mer
som kvikker opp
Eksempel
huset er pusset opp i glade farger
Faste uttrykk
det glade vanvidd
noe som er fullstendig ufornuftig
en glad laks
en lystig og lettlivet person
leve herrens glade dager
være sorgløst opptatt med fest og moro
være glad i
sette pris på, holde av
de var
glad
i hverandre
være glad til
være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside
ros
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
positiv tilbakemelding på noe en har gjort
eller
sagt
;
skryt, anerkjennelse
Eksempel
får en ofte ros, gir en også ofte ros
;
bli glad for rosen
Artikkelside
fornøyd
,
fornøgd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
perfektum partisipp
av
fornøye
;
beslektet
med
nøye
(
2
II)
Betydning og bruk
som finner omstendighetene tilfredsstillende
;
glad
(
2
II)
,
tilfreds
Eksempel
han blir aldri
fornøyd
;
blid og
fornøyd
;
si seg
fornøyd
med resultatet
;
være
fornøyd
med lite
;
fornøyde
kunder
som har fått nok
;
lei
(
4
IV
, 3)
Eksempel
hun er
fornøyd
av hele greia
;
han begynner å bli fornøyd nå
Artikkelside
stolt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stoltr, stolz
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til,
for eksempel
en prestasjon eller noe en eier
;
byrg
,
kry
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle
;
han var veldig stolt over datteren
som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt
;
hovmodig
,
storlåten
,
kaut
Eksempel
jeg var for
stolt
til å ta imot hjelp
som fører med seg heder og ære
;
som en opplever som stor
Eksempel
mitt livs
stolteste
øyeblikk
ærgjerrig
Eksempel
stolte
drømmer
flott, staselig
;
staut
(
2
II)
Eksempel
et
stolt
kvinnfolk
;
en
stolt
skute
Artikkelside
kipen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
nynorsk
kipe
‘hoppe, vimse’
;
beslektet med
kippe
(
2
II)
Betydning og bruk
kåt
(1)
,
munter
,
yr
(
3
III)
Eksempel
være glad og
kipen
Artikkelside
fjåg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
fjelg
Betydning og bruk
glad
(
1
I)
,
tilfreds
,
blid
(2)
Eksempel
fjåge folk
;
det var mange fjåge fjes å se
Artikkelside
hjertelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjartaligr
Betydning og bruk
som kommer fra hjertet, inderlig, oppriktig
Eksempel
rette en
hjertelig
takk til noen
;
det ble et
hjertelig
møte
;
han avsluttet brevet med ‘hjertelig hilsen Ola’
brukt som adverb:
inderlig
,
hjertens
hilse
hjertelig
på noen
;
bli så
hjertelig
glad
;
de var
hjertelig
uenige
Artikkelside
storglad
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært glad
Artikkelside
syn
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýn
Betydning og bruk
evne til å se
;
synssans
Eksempel
han har godt
syn
;
synet hennes begynner å bli dårlig
det å se
;
det å
få øye på
Eksempel
jeg ble glad bare ved
synet
av blomstene
noe som en ser
;
skue
(
1
I)
Eksempel
det var et trist
syn
;
det var et
syn
jeg aldri vil glemme
usedvanlig skue
Eksempel
hun var så vakker at det var et
syn
noe som viser seg for ens indre blikk
;
visjon
,
åpenbaring
(1)
Eksempel
store
syn
åpenbarte seg for henne
øyne
;
ansikt, fjes, åsyn
Eksempel
sola skar i
synet
;
de fløy i
synet
på hverandre
oppfatning
(2)
,
synsmåte
Eksempel
de hadde et annet
syn
på saken
mulighet til å se
;
sikt
(
2
II
, 1)
Eksempel
det var godt syn i dag
Faste uttrykk
for syns skyld
på liksom
;
for at det skal se bra ut for andre
få syn for sagn
selv få se noe som en bare har hørt snakk om
komme til syne
bli synlig
;
komme innenfor synsvidde
miste/tape av syne
miste øyekontakt med
;
glemme ut
vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne
;
målet er ikke tapt av syne
se seg syn med
se at en har mulighet til
;
se at det er noen vits i
jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
slippe av syne
ta øynene fra
;
ikke følge med på
jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
ute av syne, ute av sinn
det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside
Nynorskordboka
159
oppslagsord
glad
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
(
sólar
)
glaðan
‘(sole)glad’
;
samanheng
med
gla
Tyding og bruk
det å
gla
;
jamfør
soleglad
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinande blank, lys, venleg, glad’
Tyding og bruk
fylt av glede
;
i godlag, munter, tilfreds
Døme
vere glad og tilfreds
;
bli glad for noko
;
ikkje ha ein glad dag meir
;
eg er glad det er over
;
eg er like glad anten det går slik eller slik
;
glade røyster
;
ikkje sjå glad ut
;
eg er glad for at …
som kvikkar opp
Døme
glade fargar
Faste uttrykk
det glade vanvit
noko som er fullstendig ufornuftig
ein glad laks
ein munter og lettliva person
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere glad i
setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
vere glad til
måtte seie seg tilfreds
Artikkelside
gla
,
glade
glada
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
glatt
,
jamfør
glad
(
1
I)
;
opphavleg
med
tyding
‘gli’
Tyding og bruk
om sola
eller
månen: gå ned
;
om sola: kaste ein raudleg glans når ho går ned
Døme
no
glar
sola
Artikkelside
festglad
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er glad i å
feste
(
3
III)
Døme
festglade ungdomar
;
han var kjend som ein festglad mann
feststemd
Artikkelside
stolt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoltr, stolz
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til,
til dømes
ein prestasjon eller noko ein eig
;
byrg
,
kry
(
2
II
, 1)
Døme
han er stolt av å ha vunne løpet
;
ho var veldig stolt over barnebarna
som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt
;
hovmodig
,
storlåten
,
kaut
Døme
eg var for stolt til å ta imot hjelp
som fører med seg heider og ære
;
som ein opplever som stor
Døme
ei stolt stund i livet
ærgjerrig
Døme
stolte draumar
flott, staselig
;
staut
(
2
II)
Døme
eit stolt kvinnfolk
;
ei stolt skute
Artikkelside
kampglad
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
glad i
kamp
(
1
I
, 4)
Døme
han var ein frisinna og kampglad mann
Artikkelside
fartsglad
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
glad i stor fart
Døme
fartsglad ungdom
Artikkelside
lerke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lævirki
;
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
fugl i
lerkefamilien
som etterledd i ord som
songlerke
trelerke
Faste uttrykk
blid/glad som ei lerke
i veldig godt og sprudlande humør
etter besøket vart eg blid som ei lerke
;
nyheita gjorde han glad som ei lerke
Artikkelside
spelande
adverb
Opphav
av
spele
Tyding og bruk
i særleg grad, svært
Døme
ein spelande vakker dag
;
ho var ung, frisk og spelande glad
Artikkelside
ulystig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
lystig
Tyding og bruk
lite glad eller gledeleg
Døme
kjenne seg ulystig
;
ulystige nyheiter
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100