Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
37 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

garne

verb

Betydning og bruk

binde sammen (seil) med tynn tråd
Artikkelside

garn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt garn, beslektet med gǫrn ‘tarm’, trolig opprinnelig ‘snor av tarmer’

Betydning og bruk

  1. tråd som er spunnet av ull, bomull, lin eller kunststoff
    Eksempel
    • farge garn;
    • kjøpe strikkepinner og garn;
    • brodere med rødt garn
  2. nettformet fangstredskap, særlig til fiske
    Eksempel
    • fiske med garn;
    • sette garn;
    • ro ut for å trekke garn;
    • få torsk i garnet;
    • fisken spreller i garnet

Faste uttrykk

  • få i garnet
    få i sin makt
  • gå i garnet
    bli lurt
  • ha sine garn ute
    prøve å fange eller få i sin makt
  • sitte i garnet
    være i en fastlåst situasjon
Artikkelside

vase 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sammenfiltret masse, for eksempel av tråder, ull, hår, kvister, tømmer eller lignende;
Eksempel
  • lage en vase av fiskesnøret;
  • garnet lå i vase
Artikkelside

vaker

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk; beslektet med vake (3

Betydning og bruk

  1. pølseformet vimpel som viser vindretningen
    Eksempel
    • vakeren på flyplassen
  2. flytebøye, flyter (1)
    Eksempel
    • vakeren på garnet
  3. liten vimpel i mastetoppen på en seilbåt
    Eksempel
    • vakeren sitter på toppen av masten
Artikkelside

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    2. havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    1. komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    2. komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

vikle seg inn i

Betydning og bruk

Se: vikle
  1. sette seg fast i
    Eksempel
    • fisken viklet seg inn i garnet
  2. havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
    Eksempel
    • vikle seg inn i problemer;
    • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
Artikkelside

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (2

Betydning og bruk

  1. noe som er tullet sammen;
    bylt
    Eksempel
    • en tull med klær
  2. uorden, rot, surr
    Eksempel
    • garnet gikk i tull
  3. person som mangler kunnskaper og vett;
    tulling
Artikkelside

sette inn

Betydning og bruk

Se: inn, sette
  1. plassere under tak
    Eksempel
    • sette inn sykkelen
  2. fengsle
    Eksempel
    • de ble satt inn for fyll og bråk
  3. plassere, montere
    Eksempel
    • sette inn nye vinduer
  4. plassere på konto
    Eksempel
    • sette inn penger i banken
  5. la komme på trykk
    Eksempel
    • sette inn en annonse i avisen
  6. gni og få til å blande seg
    Eksempel
    • sette inn garnet med farger;
    • sette inn med olje
  7. begynne med stor kraft eller intensitet
    Eksempel
    • uværet setter inn;
    • stormen satte inn for alvor
  8. bidra med
    Eksempel
    • sette inn tiltak;
    • sette alle krefter inn;
    • de satte inn letemannskaper
  9. lage mål
    Eksempel
    • han satte inn et mål
Artikkelside

teksturere

verb

Betydning og bruk

  1. det å lage en mer følbar eller synlig form eller mønster på overflate
    Eksempel
    • han teksturerer håret sitt med et hårprodukt
  2. gi (særlig syntetiske) tekstilfibrer en krøllete eller krusete form, slik at en kan tilvirke tøyelig og varmt garn
    Eksempel
    • garnet er grovt teksturert
Artikkelside

sei

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt seiðr

Betydning og bruk

fisk i torskefamilien med mørk til svart overside, sølvgrå sider og buk, og en lys, rett linje på siden;
Pollachius virens
Eksempel
  • torsk og sei;
  • vi fikk bare sei i garnet;
  • stekt sei med løk
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

garn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt garn, samanheng med gǫrn ‘tarm’, truleg opphavleg ‘snor av tarmar’

Tyding og bruk

  1. tråd spunnen av ull, bomull, lin eller kunststoff
    Døme
    • spinne garn av karda ull;
    • kjøpe strikkepinnar og garn;
    • saum i blått og kvitt garn
  2. nettforma fangstreiskap, særleg til fiske
    Døme
    • fiske med garn;
    • setje ut garn;
    • trekkje garna;
    • få fisk på garn;
    • fisken sprellar i garnet

Faste uttrykk

  • få i garnet
    få i si makt
  • gå i garnet
    bli lurt
  • ha garna ute
    prøve å fange eller å få i si makt
  • sitje i garnet
    vere i ein fastlåst situasjon
Artikkelside

tuste 2

tusta

verb

Tyding og bruk

tulle i hop;
Døme
  • tuste i hop garnet
Artikkelside

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    1. flyte opp;
      halde seg flytande
    2. gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet
Artikkelside

flotne

flotna

verb

Opphav

norrønt flotna og flyte (1

Tyding og bruk

  1. flyte opp;
    bli synleg over vatnet
    Døme
    • garnet flotna
  2. i overført tyding: stige opp i hug eller minne
    Døme
    • minna flotna
Artikkelside

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Døme
    • blø frå hovudet;
    • blø på leppa;
    • blø naseblod;
    • blø seg i hel;
    • ho blødde kraftig
  2. skilje ut blod
    Døme
    • såret blør
    • brukt som adjektiv
      • blødande magesår
  3. skilje ut væske eller farge
    Døme
    • treet blør;
    • garnet blør farge
  4. brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
    Døme
    • hjartet blør;
    • med blødande hjarte
  5. i overført tyding: unngjelde, svi (1
    Døme
    • det fekk han blø for
  6. i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
    Døme
    • landbruket og bygdene blør
  7. brukt poetisk: lyse raudt;
    Døme
    • kveldshimmelen blødde
Artikkelside

usse 2

ussa

verb

Tyding og bruk

rote saman;
Døme
  • usse seg inn i garnet;
  • håret ussa seg til
Artikkelside

usse 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med vase (2

Tyding og bruk

floke, vase, tull
Døme
  • garnet låg i ei usse
Artikkelside

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg;
    • ho har trekt eit teppe over seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (1, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (2, 8) på
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    1. stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    2. endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    3. opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    4. løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut
Artikkelside

vikle ut

Tyding og bruk

ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med;
Sjå: vikle
Døme
  • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
  • vikle krabbane ut av garnet
Artikkelside

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko);
    Døme
    • vikle tråden på snella;
    • ho vikla på seg eit skjerf;
    • legen viklar ein bandasje rundt såret;
    • tauet er vikla rundt eit tre
  2. feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
    Døme
    • trådane vikla seg saman;
    • ho viklar fingrane inn i håret;
    • vikle beina rundt nokon;
    • dei vikla hendene inn i kvarandre
  3. pakke inn eller ut noko
    Døme
    • vikle nokon inn i eit teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. setje seg fast i
      • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
    2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
      • vikle seg inn i ein konflikt;
      • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
  • vikle seg ut av
    1. kome seg ut av noko ein sit fast i
      • ho vikla seg ut av grepet hans
    2. kome seg ut av ei knipe
      • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
  • vikle ut
    ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
    • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • vikle krabbane ut av garnet
Artikkelside