Avansert søk

212 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

gard 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr; samme opprinnelse som gård (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hoppe over garden
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: noe med form som et gjerde

gård 1, gard 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Betydning og bruk

  1. eiendom på landet (1 med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
    Eksempel
    • drive gård;
    • folkene på gården;
    • vokse opp på gård;
    • dyrke poteter på en liten gård
  2. inngjerdet jordstykke (til dyrking);
  3. åpen plass ved eller mellom hus;
    gårdsplass
    Eksempel
    • gå ut i gården og lek

Faste uttrykk

  • der i gården
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • der i gården er alt som før
  • gård og grunn
    1. gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    2. alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • til gårds
    til gården (1
    • gjestene kom til gårds;
    • velkommen til gårds!

utgard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjerde (2 mellom innmark og utmark;
jamfør gard (1, 1)

gjord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt gjǫrð; beslektet med gard (1

Betydning og bruk

  1. belte, bånd eller bred reim til å spenne rundt livet eller buken
  2. bånd rundt kar, bøtte eller lignende

tanngard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • glise med hele tanngarden

selveier, sjøleier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som selv eier noe hen bruker (gard, hus, leilighet eller lignende)

manngard

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt manngarðr; av mann og gard (1

Betydning og bruk

rekke eller ring av folk

Faste uttrykk

  • gå manngard
    gå mange ved siden av hverandre for å lete etter noe eller noen som er kommet bort

hoff

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; samme opprinnelse som hov (2

Betydning og bruk

  1. husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus
    Eksempel
    • hoffene rundt om i Europa;
    • arbeide ved hoffet
  2. gruppe av beundrere som en person omgir seg med
    Eksempel
    • han sitter der borte omgitt av hoffet sitt

Faste uttrykk

  • holde hoff
    omgi seg med beundrere

gjerde 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gerði, av garðr ‘gard’

Betydning og bruk

oppsatt stengsel, vern eller skille mellom jordstykker eller eiendommer
Eksempel
  • sette opp gjerde;
  • elektrisk gjerde;
  • sauene hoppet lett over gjerdet

Faste uttrykk

  • hoppe/komme ned fra gjerdet
    bestemme seg;
    vise standpunkt
    • velgene ventet lenge med å hoppe ned fra gjerdet;
    • de har vært avventende, men nå kommer de ned fra gjerdet
  • rive ned gjerdene
    fjerne kunstige barrierer mellom folk
    • de river ned gjerdene i de kulturelle konfliktene
  • sitte/være på gjerdet
    observere uten å tilkjennegi standpunkt, ofte av taktiske grunner;
    være avventende
    • de sitter på gjerdet og ser hvordan det utvikler seg;
    • vi er foreløpig litt på gjerdet i denne saken

garde 2

substantiv hankjønn

Uttale

gard

Opphav

fra fransk, samme opprinnelse som garde (1; jamfør en garde

Betydning og bruk

i visse kampsporter: gardestilling

Faste uttrykk

  • holde garden oppe
    1. i visse kampsporter: holde hender og underarmer oppe så de beskytter hodet og overkroppen
      • i den siste runden klarte han å holde garden oppe
    2. i overført betydning: være forberedt på å avverge angrep eller tåle kritikk og vanskeligheter
      • det nytter ikke å holde garden oppe hele tiden
  • senke garden
    1. i visse kampsporter: senke hender og underarmer så de ikke lenger beskytter hodet og overkroppen
      • han senket garden litt for mye
    2. i overført betydning: slappe av og ikke lenger være forberedt på angrep eller vanskeligheter
      • samfunnet må ikke senke garden for tidlig;
      • hun har lært seg å senke garden og slippe seg mer løs

Nynorskordboka 191 oppslagsord

gard

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Tyding og bruk

  1. eigedom på landet (1 med hus for menneske, husdyr og avlingar og med innmark og utmark
    Døme
    • garden Haug;
    • folket på garden;
    • drive eigen gard;
    • livet heime på garden;
    • det tunge arbeidet på garden
  2. inngjerda jordstykke (til dyrking);
  3. open plass mellom eller ved hus;
    gardsplass
    Døme
    • gå ut i garden for å leike
  4. større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
    Døme
    • garden manglar heis
  5. Døme
    • hoppe over garden
  6. brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde

Faste uttrykk

  • der i garden
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • ikkje noka overrasking der i garden
  • gard og grunn
    1. gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    2. alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • til gards
    til garden
    • kome til gards;
    • invitere til gards;
    • velkomen til gards!

drengekammers

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dreng

Tyding og bruk

om eldre forhold: rom eller bygning for tenestefolka på ein gard (opphavleg berre for mannlege tenarar);

veglaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan (skikkeleg) veg
    Døme
    • ein veglaus gard;
    • veglause utkantbygder
  2. i overført tyding: usikker på veg og mål;
    Døme
    • ei veglaus vandring

ungfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dotter eller son i høve til den eldre generasjonen (på ein gard)
Døme
  • både ungfolket og kårfolket bur i våningshuset

slottsgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gard (3) eller plass omgjeven av bygningane på eit slott
Døme
  • dronninga venta i slottsgarden;
  • bilen køyrde gjennom porten og inn på slottsgarden

bodstikke

substantiv hokjønn

Opphav

av bod og stikke (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: stav av tre eller jern som vart send frå gard til gard for å kalle folk saman
    Døme
    • bodstikka gjekk
  2. i overført tyding: noko som symboliserer at ein bodskap blir send frå stad til stad
    Døme
    • dei signerte ei bodstikke der dei forplikta seg til å følgje opp krava

bruk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som bruk (1

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig driven gard;
    særskilt skyldsett del av eit hovudbøle
    Døme
    • ein storgard med ni bruk
  2. (større) industriverksemd
  3. reiskap til fiske eller fangst
    Døme
    • nattstått bruk

gardsbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gard og bruk (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit lite gardsbruk
  2. Døme
    • drive med gardsbruk

vanrøkta

adjektiv

Tyding og bruk

som er dårleg eller mangelfullt stelt;
Døme
  • ein vanrøkta gard

vandriven

adjektiv

Opphav

av van-

Tyding og bruk

som er dårleg driven;
Døme
  • ein vandriven gard