Nynorskordboka
skyldsetje, skyldsette
skyldsetja, skyldsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skyldsetjaå skyldsetje | skyldset | skyldsette | har skyldsett | skyldset! |
| å skyldsettaå skyldsette | skyldsett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skyldsett + substantiv | skyldsett + substantiv | den/det skyldsette + substantiv | skyldsette + substantiv | skyldsetjande |
| skyldsettande | ||||
Tyding og bruk
fastsetje skyld (1 for fast eigedom;
Døme
- få skyldsett tomta si