Bokmålsordboka
selveier, sjøleier
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selveier | selveieren | selveiere | selveierne |
| en sjøleier | sjøleieren | sjøleiere | sjøleierne |
Betydning og bruk
en som selv eier noe en bruker (gard, hus, leilighet og lignende)