Avansert søk

164 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

gale

verb

Opphav

norrønt gala

Betydning og bruk

  1. om hane eller gjøk: lage en høy, langtrukken og modulert lyd
    Eksempel
    • gjøken galer
  2. Eksempel
    • hva er det du galer etter?

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt

sparke

verb

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

  1. støte til med foten;
    spenne
    Eksempel
    • sparke noen på leggen;
    • hun sparket etter angriperen;
    • sparke til en ball;
    • de sparker fotball i friminuttene;
    • hesten sparket bakut
  2. gi avskjed på kort varsel;
    gi sparken
    Eksempel
    • sjefen sparket ham på dagen

Faste uttrykk

  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • sparke bein under
    prøve å ødelegge en sjanse
  • sparke fra
    skyve (kraftig) fra med foten
  • sparke fra seg
    gjøre motstand
    • sparke fra seg og bryte seg løs
  • sparke imot
    sette seg til motverge

galen, gæren

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, opprinnelig ‘fortrollet’; opprinnelig perfektum partisipp av gale

Betydning og bruk

strek

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strik

Betydning og bruk

  1. risset eller tegnet linje
    Eksempel
    • tegne en rett strek;
    • lage streker på arket;
    • det var skåret inn streker i tømmeret;
    • læreren setter strek under alle feil
  2. en tegners linjeføring (1)
    Eksempel
    • han har en elegant strek;
    • her ser vi ham i tegnerens strek
  3. Eksempel
    • løperne stod på streken
  4. smal stripe
    Eksempel
    • en fugl med hvite streker på siden
  5. linje i (tenkt) gradinndeling
    Eksempel
    • noen streker for langt
  6. Eksempel
    • vinden dreide noen streker mot vest
  7. uventet, snarrådig handling;
    påfunn;
    Eksempel
    • en dristig strek;
    • gjøre mange gale streker

Faste uttrykk

  • gå over streken
    overskride grensen for det tillatelige;
    gå for vidt
  • rød strek
    • rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    • grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • sette/slå en strek over
    regne som ugjort, oppgjort eller glemt
    • sette en strek over det som har vært og se framover;
    • det er på tide å slå en strek over uenigheten
  • sette strek
    avslutte
    • de satte strek for debatten
  • starte fra strek
    om veddeløpshest: starte uten handikap (1)
  • strek i regningen
    noe som går på tvers av planene;
    skuffelse
    • det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
  • tynn som en strek
    svært tynn

høne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hǿna

Betydning og bruk

  1. hunndyr av arten tamhøns eller forskjellige andre arter av hønsefugler
    Eksempel
    • holde høner;
    • kaklende høner;
    • fem høner og en hane
  2. hann og hunn hos visse fuglearter som ikke hører til ordenen hønsefugler
  3. i navn på insekter

Faste uttrykk

  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • egget vil lære høna å verpe
    den uerfarne vil belære den erfarne
  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • hva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykke usikkerhet om forholdet mellom årsak og virkning

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Betydning og bruk

  1. husdyr (som fins i ulik størrelse, farge, fasong og atferd) som holdes som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som kan brukes til jakt eller andre oppgaver;
    Canis familiaris
    Eksempel
    • en bjeffende hund;
    • gå tur med hunden;
    • hunder med rolig gemytt;
    • hundene gjødde av full hals;
    • bli fradømt retten til å holde hund
  2. brutal eller foraktelig person, også brukt som skjellsord
    Eksempel
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (2
    Eksempel
    • fy hunden for et vær!
    • hunden ta det!
  4. brukt i navn på stjernebilde som kan minne om en hund (1)
    Eksempel
    • Store hund;
    • Lille hund

Faste uttrykk

  • der ligger hunden begravet
    dette er den egentlige grunnen;
    dette er forklaringen
  • en hund etter
    svært lysten på;
    gal etter
    • være en hund etter sigaretter;
    • han var en hund etter å reise
  • en vittig hund
    en vittig, morsom person
  • gale hunder får revet skinn
    den som er uvøren, får svi for det
  • gå i hundene
    gå til grunne, forkomme
  • ikke skue hunden på hårene
    ikke dømme noen etter det ytre
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • som en hund
    brukt for å forsterke noe negativt: veldig, svært
    • være lydig som en hund;
    • jeg angrer som en hund;
    • han frøs som en hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • de levde som hund og katt

bein 1, ben 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bein; jamfør dansk ben

Betydning og bruk

  1. del av et skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Eksempel
    • beina i kroppen;
    • lammekjøtt med bein
  2. knokkel med kjøttrester på;
    Eksempel
    • kaste et bein til hunden
  3. Eksempel
    • redskaper av bein
  4. kroppsdel som brukes til å gå med;
    kroppsdel fra hofte til fotblad hos menneske
    Eksempel
    • alle insekter har tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på ett bein
  5. noe som (i form og funksjon) ligner et bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armer og bein
    • voldsom bevegelse med armer og bein
      • det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
    • travel, oppjaget aktivitet
      • det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon;
      • det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
  • bare skinn og bein
  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • flere bein å stå på
    mer enn én måte å skaffe seg inntekter på
    • sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på
  • få bein å gå på
    om penger eller andre goder: forsvinne fort
    • feriepengene fikk bein å gå på
  • få et bein innenfor
    få innpass
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein
  • ha beina på jorda
    være realistisk, jordnær
  • ikke sette sine bein …
    med stedsadverbial: ikke dra til eller være (på et bestemt sted)
    • der vil jeg ikke sette mine bein mer
  • komme ned på beina
    komme seg ut av en vanskelig situasjon på en god måte
    • partiet kom ned på beina i denne saken også
  • mange om beinet
    mange som konkurrerer om noe
  • med begge beina
    uten forbehold;
    fullt og helt
    • et regime som står med begge beina i en blodig borgerkrig
  • med ett bein i hver leir
    med sympatier for begge parter
  • med halen mellom beina
    som viker unna;
    skamfull, engstelig
    • stikke av med halen mellom beina
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • hele huset var på beina klokka seks
    • frisk etter sykdom
      • være på beina etter en kraftig forkjølelse
    • i gang etter stillstand;
      i virksomhet
      • stable en kriserammet økonomi på beina igjen
  • skjære til beinet
    redusere så mye det går an
    • antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • oppdagelsen slo beina vekk under alle tidligere teorier
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå opp med det gale beinet først
    være morgengretten;
    være i dårlig humør
  • stå på egne bein
    klare seg selv;
    være (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • begynne å gå
      • turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
    • legge på sprang
      • tyvene tok beina fatt
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta til beins
    løpe sin vei
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller
    • være dårlig til beins;
    • lett til beins;
    • skrøpelig til beins;
    • en fotballspiller som er kjapp til beins;
    • ungdom som er raske til beins

stein 4

adverb

Betydning og bruk

  1. fullstendig, helt;
    Eksempel
    • forholdet deres er stein dødt;
    • de var stein gale
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: veldig, svært;
    i ord som steingammel og steinrik

gå den veien høna sparker

Betydning og bruk

gå den gale veien, gå ut i elendigheten;
Sjå: høne, sparke

Nynorskordboka 147 oppslagsord

gale

gala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gala

Tyding og bruk

  1. om hane eller gauk: lage ein kvinande, langdregen og modulert lyd
    Døme
    • hanen gjel
  2. Døme
    • ho-ho, gol han;
    • kva gjel du etter?
    • du skal, anten du pistrar eller gjel!
    • vinden gol om nova;
    • det gjel i tarmane av svolt

galen

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, opphavleg ‘fortrolla’; opphavleg perfektum partisipp av gale

Tyding og bruk

  1. som er frå vitet, frå seg sjølv
    Døme
    • eg trur eg blir galen av dette bråket;
    • mannen må jo vere sprøyte galen;
    • te seg som galne
  2. styrlaus (2), vill (4), laussleppt;
    sinna
    Døme
    • galne påfunn;
    • vere ung og galen;
    • bli galen på ein for noko;
    • full og galen
  3. svært ihuga, huga eller hugteken;
    vill etter
    Døme
    • ho er heilt galen etter han;
    • han er galen etter å spele fotball;
    • vere galen etter søtt
  4. Døme
    • kua er galen
  5. Døme
    • ta galen lei;
    • rette og galne svar;
    • riv ruskande galne opplysningar;
    • det er noko gale med motoren
    • brukt som adverb
      • klokka går gale;
      • dei fór gale i denne saka
  6. Døme
    • det er noko gale fatt;
    • det er for gale at han aldri skulle gifte seg;
    • gå frå gale til verre;
    • det heldt på å gå gale på køyreturen;
    • det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
  7. ulovleg, moralsk klanderverdig
    Døme
    • det er gale å lyge;
    • dette er gale av deg;
    • kome på galne vegar;
    • kva har eg eigenleg gjort deg gale?

Faste uttrykk

  • aldri så gale at det ikkje er godt for noko
    ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt

slysen

adjektiv

Opphav

norrønt slysinn

Tyding og bruk

som slumpar til å gjere noko gale;
Døme
  • bli slysen

misfare

misfara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mis- og fare (2

Faste uttrykk

  • misfare seg
    fare gale åt;
    fare vill;
    ta feil
    • der misfor eg meg stygt

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd medbyrje med;
    • reven har vore på ferd(e)har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde?kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell)noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette

barke 3

barka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det barkar gale i veg

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke i slagsmål
  • barke saman
    gå i kamp
    • laga barka saman på bana

tilfeldigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som inntreffer tilfeldig (1), utan å vere planlagt eller regelbunde;
    Døme
    • eg trefte dei ved ei tilfeldigheit;
    • bli ramma av ein serie tilfeldigheiter
  2. det at noko hender tilfeldig
    Døme
    • det var berre tilfeldigheiter som gjorde at det ikkje gjekk gale

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han fryta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

faen 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen