Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
100 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

fyll 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fylle (1

Betydning og bruk

overdrevet alkoholdrikking;
Eksempel
  • fyll er ikke fest;
  • gå på fylla;
  • gjøre noe i fylla;
  • uhemmet fyll
Artikkelside

fyll 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe til å fylle med
    Eksempel
    • fyllet i dyna
  2. stoff, innslag til å fylle ut med;
Artikkelside

fylle 1

verb

Opphav

norrønt fylla, av full

Betydning og bruk

  1. gjøre eller pakke full;
    renne full
    Eksempel
    • fyll glassene!
    • fylle bensin;
    • fylle et kar med vann;
    • salen begynte å fylles;
    • fylle saft på flasker;
    • fylle skuffer og skap;
    • fylle hele arket med kruseduller;
    • fylle dagen med gjøremål;
    • være fylt av glede;
    • maten fyller godt i magen
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Eksempel
    • fylle et behov;
    • fylle opptakskravene;
    • fylle plassen sin
  3. oppnå en viss alder
    Eksempel
    • fylle 19 år;
    • hun fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller lignende)
    • fylle inn svar på spørsmålene
  • fylle opp
    1. legge eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp handlekurven med mest mulig
    2. ta mye plass
      • store møbler fyller opp leiligheten
  • fylle ut
    1. skrive i de tomme feltene på et skjema
      • fylle ut en blankett
    2. gjøre mer fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut en framstilling
Artikkelside

fylle 2

verb

Opphav

av fyll (1

Betydning og bruk

drikke og svire
Artikkelside

dra seg til

Betydning og bruk

gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes;
Se: dra
Eksempel
  • nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
  • utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) mot seg;
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • hun dro hardt i døra;
    • dra til seg hånden;
    • dra noen tettere inntil seg;
    • moren drar datteren i armen;
    • strømmen drar båten utover
  2. trekke noe (tungt) med eller etter seg;
    Eksempel
    • dra på en tung koffert;
    • passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
    • politiet dro forbryterne ut av bilen;
    • hesten drar kjerra opp bakken;
    • traktroren drar plogen over jordet;
    • han dro den tunge kroppen sin over gulvet
  3. fare til et annet sted;
    Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • skal vi dra på tur?
    • dra til fjells;
    • kan vi dra snart?
    • de dro hjem tidlig;
    • det gjør vondt å dra fra dere;
    • vi drar en tur til Bergen i helga;
    • toget drar videre nordover
  4. føre fra et sted til et annet
    Eksempel
    • dra for gardinene;
    • læreren dro gutten vekk fra de andre;
    • dra ut kontakten;
    • dra ut skuffen;
    • dra håret bakover;
    • dra forhenget til side;
    • dra dyna tettere rundt seg
  5. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar bilen framover
  6. stryke lett over
    Eksempel
    • hun dro hånden gjennom håret;
    • han drar fingeren varsomt langs kniven;
    • jeg dro kjapt over gulvet her i går
  7. ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
    Eksempel
    • dra sverdet;
    • tyvene dro kniv;
    • dra fram noe fra under senga;
    • kunden drar opp lommeboka og betaler;
    • han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
  8. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet;
    • munnen dro seg ut i et stort smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Eksempel
    • blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
    • mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
    • han skulle dra damer med gitaren;
    • komikeren drar fulle hus i hele landet
  10. komme fram til;
    Eksempel
    • dra opp retningslinjer;
    • historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
    • vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
  11. ta et drag (3);
    suge inn, trekke inn
    Eksempel
    • dra pusten dypt;
    • han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
  12. tilegne seg;
    samle, vinne, få
    Eksempel
    • vi må dra lærdom av denne episoden;
    • de drar nytte av andres erfaringer
  13. kle av eller på seg
    Eksempel
    • dra på seg buksa;
    • dra genseren over hodet;
    • dra av seg kjolen
  14. komme inn på;
    bringe på tale, trekke fram, ta opp
    Eksempel
    • det fins mange eksempler en kan dra fram;
    • dra opp en ny debatt om EU
  15. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  16. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra;
    • kan noen andre dra litt?
  17. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg
  18. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi;
    • en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    1. reise fra;
      forlate (1)
      • det er tungt å dra fra barna sine
    2. gjøre avstand større
      • laget dro fra konkurrentene
    3. trekke noe til side
      • hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
  • dra inn
    bringe noe eller noen inn i en situasjon;
    trekke (5) inn, innblande
    • unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
    • han vil helst ikke dras inn i saken
  • dra lasset
    gjøre det meste av arbeidet
    • jeg kan ikke dra lasset alene;
    • kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
    • dra omsorg for sin syke ektefelle
  • dra på
    1. øke farten
      • mange sjåfører drar på over sletta
    2. smøre tykt på;
      overdrive
      • jeg liker å dra på litt for å få en god historie
    3. ta hardt i;
      trykke til
      • bandet drar på litt ekstra i refrenget
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
    • foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
  • dra på seg
    skaffe seg (noe uønsket);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg en bot;
    • dra på seg gult kort;
    • dra på seg en skade
  • dra på årene
  • dra seg
    1. dovne seg
      • ligge og dra seg til langt på dag
    2. kare seg
      • turlaget dro seg opp fjellet;
      • om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
      • ettåringen dro seg bortover gulvet
    3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
      • troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
      • hen dro seg ofte unna vennene sine;
      • ulven dro seg vekk mellom trærne;
      • dra deg vekk, din pøbel!
    4. forløpe, li (2, 1)
      • dagen drar seg mot kveld;
      • kampen begynner å dra seg mot slutten
  • dra seg til
    gå mot et høydepunkt;
    spisse seg til, skjerpes
    • nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
    • utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
  • dra til
    1. stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    2. slå til noen
      • dra til noen midt i ansiktet
  • dra ut
    1. vare lenge;
      trekke ut
      • de frykter saken drar ut i tid
    2. hale ut;
      drøye (2)
      • mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden
Artikkelside

ulekker

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er lekker;
som er frastøtende i for eksempel smak, utseende eller oppførsel;
Eksempel
  • fellesarealene er uhygieniske og ulekre;
  • de klaget på fyll og ulekker oppførsel
Artikkelside

vaniljefyll

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør fyll (2

Betydning og bruk

fyll smaksatt med vanilje (3)
Eksempel
  • kjeks med vaniljefyll
Artikkelside

postei

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin pasta ‘deig’

Betydning og bruk

  1. terte med fyll i
  2. fin farse av kjøtt, lever eller fisk
Artikkelside

tribunefyll

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fyll (1 blant publikum på tribunene
Eksempel
  • unngå for mye tribunefyll blant supporterne
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

fyll 1

substantiv hokjønn

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

overdriven alkoholdrikking;
Døme
  • fyll er ikkje fest;
  • gå på fylla;
  • gjere noko dumt i fylla
Artikkelside

fyll 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko til å fylle med
    Døme
    • kake med fyll;
    • fyllet i puta;
    • køyre på fyll i dumpa
  2. stoff, innslag til å fylle ut med;
Artikkelside

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    1. leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    2. ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    1. skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    2. gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga
Artikkelside

fylle 3

fylla

verb

Opphav

av fyll (1

Tyding og bruk

drikke, ture, svire
Artikkelside

fyllekalk

substantiv hankjønn

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

  1. kalk (2 til fyll mellom mursteinar
  2. i overført tyding: noko som berre er med for å fylle ut eller gje større omfang
    Døme
    • talen inneheldt mykje fyllekalk
Artikkelside

ulekker

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er lekker;
som er fråstøytande til dømes i smak, utsjånad eller framferd;
Døme
  • ulekre matretter;
  • dei klaga på fyll og ulekker framferd
Artikkelside

vaniljefyll

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør fyll (2

Tyding og bruk

fyll smaksett med vanilje (3)
Døme
  • kjeks med vaniljefyll
Artikkelside

postei

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin pasta ‘deig’

Tyding og bruk

  1. terte med fyll i
  2. fin farse av kjøt, lever eller fisk
Artikkelside

tribunefyll

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fyll (1 blant publikum på tribunane
Døme
  • supporterane blir skulda for tribunefylla
Artikkelside

wienerstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avlangt bakverk av wienerdeig, med melisglasur og fyll av til dømes eplesyltetøy, mandelmasse eller eggekrem
Artikkelside