Nynorskordboka
vanilje
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein vanilje | vaniljen | vaniljar | vaniljane |
Opphav
gjennom fransk, frå spansk diminutiv av vaina ‘belg, skjede’; same opphav som vaginaTyding og bruk
- plante av slekta Vanilla i orkidéfamilien med lange kapslar som inneheld små, svarte frø
- frukt av vanilje (1)
- tørka vanilje (2), brukt som smakstilsetjing i til dømes sausar, is og puddingar