Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
96 treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

fortelle

verb

Opphav

fra lavtysk, norrønt fyrtelja, jamfør for- (2; beslektet med tale (1

Betydning og bruk

gi en muntlig framstilling;
Eksempel
  • fortelle eventyr;
  • fortelle fra reisen;
  • fortell mer!
  • fortelle sin versjon av historien;
  • hvem har fortalt det?
  • jeg har latt meg fortelle;
  • en liten detalj kan fortelle mye
Artikkelside

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person har sett noe skje og som senere kan fortelle om det;
    jamfør tidsvitne og øyevitne
    Eksempel
    • være vitne til en trafikkulykke
  2. i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Eksempel
    • sakkyndig vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  3. person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • bære vitne om
    vise
    • bygningene bærer vitne om en storhetstid
  • taust vitne
    • person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    • noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    • indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede
Artikkelside

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2

Betydning og bruk

  1. rede, beredt til å gjøre etter noens ønske
    Eksempel
    • være villig til å hjelpe, betale;
    • si seg villig til noe
    • som adverb:;
      lett å be, lydig
      • hun fulgte villig med til rektors kontor;
      • villig innrømme noe;
      • flink og villig – arbeidsvillig
    • om planter:
      • en villig sort – grovillig
    • som adverb:
      • fisken bet villig
  2. som adverb: ofte, gjerne

Faste uttrykk

  • villig vekk
    (skje, fortelle) i ett sett, stadig
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut
    • ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe (1)
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    • dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

unnse

verb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘se vekk fra’; samme opprinnelse som tysk (sich) entsehen

Faste uttrykk

  • unnse seg
    skamme seg;
    kvi seg
    • hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier
Artikkelside

stygg

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Betydning og bruk

  1. som tar seg dårlig ut;
    med utiltalende utseende
    Eksempel
    • være stygg å se på;
    • være stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ha stygg håndskrift;
    • ha et stygt bilde på veggen;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • styggere hus har jeg aldri sett;
    • årets styggeste nybygg
  2. slem, vond
    Eksempel
    • være stygg mot noen;
    • tenke stygge tanker;
    • stygge gjerninger;
    • en stygg beskylding
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farlig, skremmende
    Eksempel
    • sjøen gikk stygg;
    • stygge våpen;
    • en stygg sykdom;
    • en stygg sving
  4. lei, fæl
    Eksempel
    • en stygg affære;
    • en stygg ulykke;
    • være stygg til å banne
  5. faretruende, illevarslende
    Eksempel
    • se stygt ut for noen
    • brukt som adverb:
      • drømme stygt
  6. uvøren, dumdristig
    Eksempel
    • stygg råkjøring
  7. om lyd: høy og skremmende
    Eksempel
    • et stygt skrik;
    • det var stygt å høre på;
    • det piper stygt i mikrofonen
  8. ufyselig, ruskete
    Eksempel
    • stygt vær
  9. Eksempel
    • fortelle stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. brukt som forsterkende forledd;

Faste uttrykk

  • være stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord
Artikkelside

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr, av stuv

Betydning og bruk

  1. rest som står igjen av noe;
    stump
  2. kort stykke;
    bit
    Eksempel
    • det er bare en liten stubb å gå;
    • lese en stubb
  3. kort historie eller vise
    Eksempel
    • fortelle et par morsomme stubber;
    • synge en stubb

Faste uttrykk

Artikkelside

skrøne 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av skrøne (2

Betydning og bruk

oppdiktet historie
Eksempel
  • fortelle skrøner

Faste uttrykk

  • slå en skrøne
    dikte opp noe
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • om jeg så må si – om jeg kan uttrykke meg slik;
    • han kan virkelig få sagt det – finne det rette uttrykket;
    • si ja, nei – være enig, uenig;
    • si takk, god natt;
    • sa du noe?
    • jeg sier ikke mer – betydningen av det jeg alt har sagt, er klar;
    • du sier noe – du er inne på noe;
    • for å si det med Ibsen – for å sitere Ibsen
  2. gi lyd
    Eksempel
    • pang! sa det;
    • kua sier mø
  3. Eksempel
    • prisen er, sier og skriver, 10 kr;
    • prisen må sies å være lav;
    • jeg kan ikke si jeg liker dette;
    • det er ikke sagt – det er ikke sikkert;
    • det sier seg selv – det er innlysende;
    • si noe om noe – kritisere;
    • si noen imot;
    • ja, det kan du si eller du kan så si – det har du rett i;
    • si seg enig med en;
    • som sagt, så gjort;
    • hva vil folk si om det;
    • hva sier du til det?
    • forfatteren sier i boka si at…;
    • si det en mener
  4. Eksempel
    • hunden sier fra når den vil ha mat;
    • si fra, si til når jeg skal komme;
    • si det med blomster;
    • den formen for kunst sier meg ingenting – gir meg ikke noe, betyr ingenting for meg;
    • jeg skal si han kom fort – han kom virkelig fort;
    • ikke si det til noen;
    • si meg, hva synes du?
    • folk sier han drikker
    • i passiv:
      • hun sies å være uvanlig dyktig;
      • det sies at de skal skilles
    • spå (2, forutsi
      • det gikk som han sa
  5. Eksempel
    • gjør som jeg sier!
  6. Eksempel
    • det vil si – det betyr;
    • vil det si at du er uenig?
    • hva skal dette si?

Faste uttrykk

  • ha noe å si
    ha betydning, innflytelse
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • si opp
    • avskjedige en arbeidstaker
    • gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
    • avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
  • si opp
    avbestille (abonnement)
  • si på
    utsette på;
    kritisere, utsette på
    • det er ingenting å si på stilen hennes;
    • sjefen hadde mye å utsette på arbeidet vårt;
    • det var lite å si på arbeidslysten
  • så å si
    nesten, bortimot
    • stadion var så å si fullsatt
Artikkelside

servere

verb

Opphav

gjennom fransk servir; fra latin servire ‘trelle, tjene’, av servus ‘slave’

Betydning og bruk

  1. bære fram og sette mat eller drikke på bordet (foran noen);
    varte opp
    Eksempel
    • det ble servert kaffe;
    • kelneren serverte dem raskt
  2. ha på menyen
    Eksempel
    • restauranten serverer indisk mat
  3. i overført betydning: framføre, fortelle
    Eksempel
    • servere noen gode historier

Faste uttrykk

  • servere noe på sølvfat
    gjøre noe veldig lett for noen å oppnå
    • de fikk servert seieren på sølvfat
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 10