Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

forpakter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som leier bruksretten til jord eller en gård
Eksempel
  • avtale mellom eier og forpakter

forpakte

verb

Opphav

fra tysk, av for- (2 og pakte; beslektet med pakt

Betydning og bruk

  1. leie bruksretten til
    Eksempel
    • forpakte en jordlapp;
    • forpakte en gård
  2. ha monopol på
    Eksempel
    • forpakte sannheten

Faste uttrykk

  • forpakte bort
    leie bort bruksretten til
    • forpakte bort gården

forpaktningsavgift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avgift som forpakter betaler ved forpaktning

forpaktningskontrakt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontrakt som blir inngått mellom jordeier og forpakter;
Eksempel
  • skrive under en forpaktningskontrakt

pakter

substantiv hankjønn

Opphav

av pakte

Betydning og bruk

person som leier gårdsbruk eller jordstykke;

oppsitter

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

person som bruker en gård eller en plass;
forpakter, gårdbruker
Eksempel
  • oppsitteren på andre siden av fjorden

forpaktningsavtale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avtale, kontrakt mellom jordeier og forpakter om bruksrett på jord;
Eksempel
  • en skriftlig forpaktningsavtale

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forpakte

forpakta

verb

Opphav

frå tysk, av for- (2 og pakte; samanheng med pakt

Tyding og bruk

  1. leige bruksretten til
    Døme
    • forpakte jord;
    • forpakte ein gard
  2. gje inntrykk av å ha monopol på
    Døme
    • forpakte sanninga

Faste uttrykk

  • forpakte bort
    leige bort bruksretten til
    • forpakte bort garden

franchise

substantiv hankjønn

Uttale

frangsjiˋse

Opphav

frå fransk opphavleg ‘(avgifts)fridom’

Tyding og bruk

  1. det at ei rekkje forretningar blir forpakta av ulike personar, men blir drive etter eit sams konsept som kvar franchisetakar må følgje
  2. del av skadesum som trygdelaget ikkje dekkjer;