Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

forordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av ordne

Betydning og bruk

  1. det å forordne
    Eksempel
    • forordning av medisin
  2. lovbestemmelse, særlig gitt av en enevoldshersker
    Eksempel
    • kongelig forordning

bulle

substantiv hankjønn

Opphav

av latin bulla ‘segl med blykapsel på pavebrev’, opprinnelig ‘blære, boble, kapsel’

Betydning og bruk

pavelig forordning;
jamfør bannbulle

ukas

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk ‘forordning’

Betydning og bruk

  1. om russiske forhold: keiserlig befaling;
    nå: offentlig påbud, forordning, dekret
    Eksempel
    • Russlands president tok i helgen kontroll over territoriets ressurser gjennom en rekke ukaser
  2. kategorisk ordre

ordonnans

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med ordinere, opprinnelig ‘befaling, forordning’

Betydning og bruk

militær budbringer

retterbot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt réttarbót ‘forbedring av retten’

Betydning og bruk

om eldre forhold: kongelig forordning om forandring i gjeldende rett

reskript

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av rescribere ‘skrive tilbake’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et kongelig reskript

recess

substantiv hankjønn

Uttale

resesˊs

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det å trekke seg tilbake (etter endt forhandling), referat av forhandlinger på møte’

Betydning og bruk

om eldre forhold: lov eller forordning som ble gitt av kongen etter forhandlinger med riksrådet

dekret

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernere

Betydning og bruk

offentlig påbud eller forskrift (1);
Eksempel
  • utstede et dekret;
  • vedta et dekret

edikt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin edicere ‘kunngjøre’

Betydning og bruk

om eldre utenlandske forhold: offentlig kunngjørelse (2) eller forordning utstedt av en enkelt person;

Nynorskordboka 6 oppslagsord

forordning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; av ordne

Tyding og bruk

lovbod, rettarbot, særleg gjeven av eineherskar
Døme
  • kongeleg forordning

rettarbot

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt réttarbót ‘betring av retten’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: lov eller forordning gjeven av kongen som endring eller tillegg til gjeldande rett
  2. mellombels lov, gjeven av Kongen når Stortinget ikkje er samla

edikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin edicere ‘kunngjere’

Tyding og bruk

om eldre utanlandske forhold: offentleg kunngjering eller forordning som er gjeven ut av ein einskild person;

dekret

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernere

Tyding og bruk

offentleg påbod eller føresegn;
Døme
  • ferde ut eit dekret;
  • endre lova ved dekret

paveleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller kjem frå paven
Døme
  • ei paveleg forordning

reskript

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av rescribere «skrive attende»

Tyding og bruk

Døme
  • eit kongeleg reskript