Bokmålsordboka
recess
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en recess | recessen | recesser | recessene |
Uttale
resesˊsOpphav
fra latin, opprinnelig ‘det å trekke seg tilbake (etter endt forhandling), referat av forhandlinger på møte’Betydning og bruk
om eldre forhold: lov eller forordning som ble gitt av kongen etter forhandlinger med riksrådet