Bokmålsordboka
dekret
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et dekret | dekretet | dekretdekreter | dekretadekretene |
Opphav
av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernereBetydning og bruk
offentlig påbud eller forskrift (1);
Eksempel
- utstede et dekret;
- vedta et dekret