Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
109 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

forklare

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre klar’; jamfør for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre tydelig og forståelig;
    greie ut, opplyse, kommentere
    Eksempel
    • hun er flink til å forklare;
    • han forklarte dem framgangsmåten;
    • kan du forklare henne det?
    • det forklarer saken
  2. gi en strålende og guddommelig glans;
    gjøre lysende eller klar;
    • brukt som adjektiv
      • han steg opp, ren og forklaret

Faste uttrykk

  • forklare seg
    gi forklaring på noe en har gjort;
    gjøre greie for seg
    • forklar deg!
    • forklare seg for politiet
Artikkelside

teskje, teskei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten skje, for eksempel til å røre i te eller kaffe med
  2. brukt som målenhet i matlaging: 5 ml;
    forkortet ts
    Eksempel
    • en teskje salt
  3. mengde som går i en teskje
    Eksempel
    • en liten teskje rømme
  4. i overført betydning: liten mengde;
    Eksempel
    • historien inneholdt en teskje humor mellom alt alvoret

Faste uttrykk

  • få inn med teskje
    måtte bli forklart noe svært utførlig for å forstå
  • gi inn med teskje
    måtte forklare noe svært utførlig for å bli forstått
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

forklarlig

adjektiv

Betydning og bruk

som lar seg forklare;
til forskjell fra uforklarlig
Eksempel
  • et forklarlig fenomen;
  • av lett forklarlige grunner
Artikkelside

tolkningskunst, tolkingskunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å forklare ytringer og påstander
  2. det å bortforklare noe
  3. måte å tolke og framføre en komposisjon
    Eksempel
    • artisten bød på stor tolkningskunst
Artikkelside

tolke

verb

Opphav

norrønt tulka, lavtysk tolken

Betydning og bruk

  1. oversette muntlig
    Eksempel
    • tolke til samisk
  2. forklare eller utlegge innholdet eller betydningen av;
    forklare
    Eksempel
    • tolke dikt
  3. forstå betydning eller innhold;
    Eksempel
    • hvordan skal jeg tolke dette?
    • en tale som kan tolkes i mange retninger
  4. gi uttrykk for;
    Eksempel
    • hun tolket Brahms’ romanser med stor innlevelse;
    • tolke sine følelser
Artikkelside

utdyping, utdjuping, utdjupning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utdypning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å utdype;
det å forklare noe mer detaljert
Eksempel
  • foreta en utdyping av emnet
Artikkelside

utdype, utdjupe

verb

Opphav

av dyp (2

Betydning og bruk

forklare eller beskrive grundigere;
gjøre mer detaljert
Eksempel
  • utdype et emne
  • brukt som adjektiv:
    • komme med et utdypende svar
Artikkelside

gjøre greie for

Betydning og bruk

redegjøre for;
forklare;
Eksempel
  • de gjorde greie for kildene
Artikkelside

tips 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk tip

Betydning og bruk

  1. informasjon som kan løse eller forklare noe;
    Eksempel
    • politiet fikk flere anonyme tips fra publikum;
    • hun gav meg et tips om hvem jeg skulle kontakte
  2. gjetting om det mest sannsynlige utfallet av en konkurranse
    Eksempel
    • et hett tips før kampen
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

forklare, forklåre

forklara, forklåra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere klår’; jamfør for

Tyding og bruk

  1. gjere tydeleg og forståeleg;
    greie ut, opplyse, tyde
    Døme
    • bli forklart systemet;
    • det forklarer saka;
    • la meg forklare korleis det fungerer
  2. gje ein strålande og guddomleg glans;
    gjere lysande eller klar;

Faste uttrykk

  • forklare seg
    gje forklaring på noko ein har gjort;
    gjere greie for seg
Artikkelside

teskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lita skei, til dømes til å røre i te eller kaffi med
  2. brukt som måleining i matlaging: 5 ml;
    forkorta ts
    Døme
    • ei teskei salt
  3. mengd som rømmest i ei teskei
    Døme
    • ei lita teskei med rømme
  4. i overført tyding: lita mengd;
    Døme
    • saka løyste seg med ei teskei diplomati

Faste uttrykk

  • få inn med teskei
    måtte bli forklart noko svært utførleg for å forstå
  • gje inn med teskei
    måtte forklare noko på ein nøyen og omstendeleg måte
Artikkelside

tolkingskunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forklare ytringar og påstandar
  2. det å bortforklare noko
    Døme
    • forvirre med tolkingskunstane sine
  3. måte å tolke og framføre ein komposisjon
    Døme
    • tolkingskunst på høgt musikalsk nivå
Artikkelside

tolke

tolka

verb

Opphav

norrønt tulka; lågtysk tolken

Tyding og bruk

  1. omsetje munnleg
    Døme
    • tolke til samisk
  2. gjere forståeleg meininga eller innhaldet av;
    greie ut;
    forklare
    Døme
    • tolke dikt
  3. forstå meining eller innhald;
    Døme
    • korleis skal eg tolke dette?
    • talen vart tolka som støtte til framlegget
  4. målbere, gje uttrykk for;
    Døme
    • ho tolka Grieg vakkert;
    • tolke kjenslene sine;
    • tolke ei teaterrolle
Artikkelside

utdjuping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å utdjupe;
det å forklare noko meir detaljert
Artikkelside

utdjupe

utdjupa

verb

Tyding og bruk

forklare eller skildre nøyare;
gjere meir detaljert
Døme
  • utdjupe synet sitt;
  • ho utdjupa hovudargumentet
  • brukt som adjektiv:
    • kome med eit utdjupande svar
Artikkelside

tips 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk tip

Tyding og bruk

  1. informasjon som kan løyse eller forklare noko;
    Døme
    • eit anonymt tips;
    • eg treng eit godt tips
  2. gissing om det mest sannsynlege utfallet i ein konkurranse
    Døme
    • har du eit tips til utfallet?
Artikkelside

teppe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lågtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Tyding og bruk

  1. stykke av vove eller knytt stoff
    Døme
    • persisk teppe;
    • krype inn under eit varmt teppe;
    • heildekkjande teppe;
    • katten sov på teppet sitt
  2. dekke som heng ned framfor eller bak scena i eit teater eller liknande;
    Døme
    • teppet går opp;
    • teppet fell
  3. mjukt dekke som minner om eit teppe (1, 1)
    Døme
    • sola låg som eit mildt teppe over landskapet

Faste uttrykk

  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • kalle inn på teppet
    be underordna kome og forklare seg
Artikkelside

teori

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘det å sjå på, granske’

Tyding og bruk

  1. hypotese sett fram for å forklare eit visst tilhøve
    Døme
    • lansere ein ny teori;
    • detektiven har kome fram til ein teori;
    • eg har no min eigen teori om korleis det har gått føre seg
  2. samling av grunnsetningar, lover eller det som er regelbunde innanfor eit tankesystem, ein vitskap eller ein kunst;
    motsett praksis (1)
    Døme
    • økonomisk teori;
    • det er skilnad på teori og praksis

Faste uttrykk

  • i teorien
    sant å seie, i prinsippet
    • avisa er i teorien politisk nøytral
Artikkelside

tyde 2

tyda

verb

Opphav

norrønt þýða; samanheng med tjod

Tyding og bruk

  1. finne meininga eller innhaldet i;
    forklare, tolke
    Døme
    • tyde runer;
    • ho tydde draumar
  2. ha som meining eller innhald;
    vilje seie;
    vere det same som;
    stå for
    Døme
    • Messias tyder ‘den som er salva’;
    • kva tyder dette teiknet?
    • ein hestesko tyder lykke;
    • klokka er ti – det tyder at toget har gått
  3. gje som hovudinntrykk;
    sjå ut til;
    peike mot
    Døme
    • alt tyder på at brannen er påsett

Faste uttrykk

  • tyde ut
    forklare, tolke
Artikkelside