Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
40 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
fjelltopp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
topp på fjell
Artikkelside
pigg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
pík
‘pigg(stav)'
Betydning og bruk
tynn, spiss gjenstand
eller
utvekst
Eksempel
piggen
på en skistav
;
piggsvinet har
pigger
spiss fjelltopp
fremste og bakerste rom i et fartøy
som etterledd i ord som
akterpigg
forpigg
frisyre med kort hår som står rett opp
Faste uttrykk
piggene ut/ute
en aggressiv eller avvisende tilnærming
;
i forsvarsstilling
han har alltid piggene ut
;
hun møtte dem med piggene ute
Artikkelside
med
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mið
;
jamfør
mid-
Betydning og bruk
hvert av to landemerker som en kan dra en
siktelinje
(1)
mellom til navigering
;
fiskeplass i skjæringspunktet mellom to siktelinjer
Eksempel
ta
med
i en holme og en fjelltopp
;
båten ligger i
medet
som etterledd i ord som
fiskemed
Faste uttrykk
uten mål og med
uten plan og hensikt
flakke omkring uten mål og med
Artikkelside
koll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kollr
;
jamfør
kull
(
3
III)
Betydning og bruk
hode
(1)
,
hårtopp
knaus, haug, fjelltopp
;
kolle
(
3
III)
brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster
i ord som
blåkoll
fjærekoll
jonsokkoll
Faste uttrykk
i koll
på hodet, over ende
;
jamfør
om kull
dette i koll
Artikkelside
berg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bjarg, berg
Betydning og bruk
hel eller sammenhengende steinmasse
;
fjellgrunn
Eksempel
bygge på
berg
;
på to meters dyp støtte de på
berg
stor høyde av berg (1)
;
fjell
,
fjelltopp
Eksempel
over
berg
og dal
;
berget
det blå
stor haug, dunge
Eksempel
et
berg
av frukt, grønnsaker
som etterledd i ord som
kjøttberg
smørberg
Faste uttrykk
her på berget
(fra Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her hjemme
Artikkelside
vete
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
viti
;
beslektet
med
vite
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: vedstabel på fjelltopp, som ble tent på for å varsle om fiender
;
varde
(
1
I
, 2)
Artikkelside
varde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varði
;
beslektet
med
var
(
3
III)
Betydning og bruk
oppreist stein eller stabel med steiner som merker av en fjelltopp, sti eller lignende
Eksempel
følge
vardene
langs stien
vete
Artikkelside
kamp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bred, rundaktig fjelltopp
gråstein, hard stein
Artikkelside
nunatak
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra inuittisk
Betydning og bruk
fjelltopp som stikker opp av innlandsis
eller
bre
Artikkelside
kolle
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
knaus, haug, fjelltopp
;
koll
(
1
I
, 2)
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
fjelltopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
topp på fjell
;
nut
Artikkelside
pigg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
pík
‘pigg(stav)'
Tyding og bruk
tynn, spiss gjenstand
eller
utvekst
Døme
piggen på ein skistav
;
piggsvinet har piggar
spiss fjelltopp
fremste
eller
bakarste rom i eit fartøy
som etterledd i ord som
akterpigg
forpigg
frisyre med kort hår som står rett opp
Faste uttrykk
piggane ut/ute
ei aggressiv eller avvisande tilnærming
;
i forsvarsstilling
han har alltid piggane ute
;
ho møtte dei med piggane ut
Artikkelside
med
1
I
,
méd
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mið
;
jamfør
mid-
Tyding og bruk
kvart av to landemerke som ein kan dra ei
siktelinje
(1)
mellom til navigering
;
fiskeplass i skjeringspunktet mellom to siktelinjer
Døme
ta med i ein holme og ein fjelltopp
;
båten ligg i medet
;
vere komen i medet
som etterledd i ord som
fiskemed
i
overført tyding
: mål i livet
Døme
ha noko til med og merke
måte
(
1
I)
,
kunst
;
knep
Døme
det er eit med med det
Faste uttrykk
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
Artikkelside
koll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kollr
Tyding og bruk
hovud
(1)
,
hårtopp
knaus, haug, bakke-
eller
fjelltopp
;
kolle
(
3
III)
brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar
i ord som
blåkoll
fjørekoll
jonsokkoll
Faste uttrykk
i koll
på hovudet, over ende
dette i koll
Artikkelside
ende
4
IV
enda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
enda
;
av
ende
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere slutt på
;
fullføre
,
avslutte
Døme
han enda livet sitt for eiga hand
brukt som adjektiv
flytte heim etter enda studium
ta ende
;
slutte på ein særskild måte
;
få som endepunkt
Døme
krigen enda i 1945
;
møtet enda i kaos
;
filmen endar godt
;
ordet endar på ‘t’
;
han enda som biskop
;
bilen enda i sjøen
Faste uttrykk
ende opp
til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle
eller liknande
;
få som endeleg resultat
bilete som endar opp på internett
;
ende opp i kaos
;
stadig fleire barn endar opp med delt bustad
;
ho enda opp som gartnar
ende sine dagar
slutte å eksistere
;
døy
ho enda sine dagar i 1920
;
flyet enda sine dagar på ein fjelltopp
Artikkelside
varde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
varði
;
samanheng
med
var
(
3
III)
Tyding og bruk
oppreist stein eller stabel med steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti eller liknande
Døme
følgje vardane innover vidda
vete
(
1
I)
Artikkelside
soloppgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at sola kjem over horisonten
;
solrenning
Døme
nyte soloppgangen frå ein fjelltopp
tidspunkt for
soloppgang
(1)
Døme
stå opp før soloppgang
Artikkelside
ende sine dagar
Tyding og bruk
slutte å eksistere
;
døy
;
Sjå:
ende
Døme
ho enda sine dagar i 1920
;
flyet enda sine dagar på ein fjelltopp
Artikkelside
nup
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
g
)
núpr
Tyding og bruk
høg fjelltopp med bratt framside
Artikkelside
nip
substantiv
hankjønn
nipe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnipa
‘nut som hallar fram’
;
truleg
samanheng
med
norrønt
hnípa
‘henge med hovudet’
Tyding og bruk
framlutande fjelltopp
eller
berghamar med bratt framside
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100