Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

fjelltopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

topp på fjell
Artikkelside

pigg 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt pík ‘pigg(stav)'

Betydning og bruk

  1. tynn, spiss gjenstand eller utvekst
    Eksempel
    • piggen på en skistav;
    • piggsvinet har pigger
  2. spiss fjelltopp
  3. fremste og bakerste rom i et fartøy
  4. frisyre med kort hår som står rett opp

Faste uttrykk

  • piggene ut/ute
    en aggressiv eller avvisende tilnærming;
    i forsvarsstilling
    • han har alltid piggene ut;
    • hun møtte dem med piggene ute
Artikkelside

med 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mið; jamfør mid-

Betydning og bruk

hvert av to landemerker som en kan dra en siktelinje (1) mellom til navigering;
fiskeplass i skjæringspunktet mellom to siktelinjer
Eksempel
  • ta med i en holme og en fjelltopp;
  • båten ligger i medet

Faste uttrykk

  • uten mål og med
    uten plan og hensikt
    • flakke omkring uten mål og med
Artikkelside

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (3

Betydning og bruk

  2. knaus, haug, fjelltopp;
  3. brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster

Faste uttrykk

  • i koll
    på hodet, over ende;
    jamfør om kull
    • dette i koll
Artikkelside

berg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bjarg, berg

Betydning og bruk

  1. hel eller sammenhengende steinmasse;
    Eksempel
    • bygge på berg;
    • på to meters dyp støtte de på berg
  2. stor høyde av berg (1);
    Eksempel
    • over berg og dal;
    • berget det blå
  3. stor haug, dunge
    Eksempel
    • et berg av frukt, grønnsaker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (fra Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her hjemme
Artikkelside

vete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viti; beslektet med vite

Betydning og bruk

om eldre forhold: vedstabel på fjelltopp, som ble tent på for å varsle om fiender;
Artikkelside

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; beslektet med var (3

Betydning og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steiner som merker av en fjelltopp, sti eller lignende
    Eksempel
    • følge vardene langs stien
Artikkelside

kamp 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bred, rundaktig fjelltopp
  2. gråstein, hard stein
Artikkelside

nunatak

substantiv hankjønn

Opphav

fra inuittisk

Betydning og bruk

fjelltopp som stikker opp av innlandsis eller bre
Artikkelside

kolle 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knaus, haug, fjelltopp;
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

fjelltopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

topp på fjell;
Artikkelside

pigg 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt pík ‘pigg(stav)'

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss gjenstand eller utvekst
    Døme
    • piggen på ein skistav;
    • piggsvinet har piggar
  2. spiss fjelltopp
  3. fremste eller bakarste rom i eit fartøy
  4. frisyre med kort hår som står rett opp

Faste uttrykk

  • piggane ut/ute
    ei aggressiv eller avvisande tilnærming;
    i forsvarsstilling
    • han har alltid piggane ute;
    • ho møtte dei med piggane ut
Artikkelside

med 1, méd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mið; jamfør mid-

Tyding og bruk

  1. kvart av to landemerke som ein kan dra ei siktelinje (1) mellom til navigering;
    fiskeplass i skjeringspunktet mellom to siktelinjer
    Døme
    • ta med i ein holme og ein fjelltopp;
    • båten ligg i medet;
    • vere komen i medet
  2. i overført tyding: mål i livet
    Døme
    • ha noko til med og merke
  3. Døme
    • det er eit med med det

Faste uttrykk

  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
Artikkelside

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr

Tyding og bruk

  2. knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
  3. brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar

Faste uttrykk

  • i koll
    på hovudet, over ende
    • dette i koll
Artikkelside

ende 4

enda

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på;
    Døme
    • han enda livet sitt for eiga hand
    • brukt som adjektiv
      • flytte heim etter enda studium
  2. ta ende;
    slutte på ein særskild måte;
    få som endepunkt
    Døme
    • krigen enda i 1945;
    • møtet enda i kaos;
    • filmen endar godt;
    • ordet endar på ‘t’;
    • han enda som biskop;
    • bilen enda i sjøen

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
    få som endeleg resultat
    • bilete som endar opp på internett;
    • ende opp i kaos;
    • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
    • ho enda opp som gartnar
  • ende sine dagar
    slutte å eksistere;
    døy
    • ho enda sine dagar i 1920;
    • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp
Artikkelside

varde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt varði; samanheng med var (3

Tyding og bruk

  1. oppreist stein eller stabel med steinar som merkjer av ein fjelltopp, sti eller liknande
    Døme
    • følgje vardane innover vidda
Artikkelside

soloppgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at sola kjem over horisonten;
    Døme
    • nyte soloppgangen frå ein fjelltopp
  2. tidspunkt for soloppgang (1)
    Døme
    • stå opp før soloppgang
Artikkelside

ende sine dagar

Tyding og bruk

slutte å eksistere;
Sjå: ende
Døme
  • ho enda sine dagar i 1920;
  • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp
Artikkelside

nup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (g)núpr

Tyding og bruk

høg fjelltopp med bratt framside
Artikkelside

nip

substantiv hankjønn

nipe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gnipa ‘nut som hallar fram’; truleg samanheng med norrønt hnípa ‘henge med hovudet’

Tyding og bruk

framlutande fjelltopp eller berghamar med bratt framside
Artikkelside
Side 1 av 3