Avansert søk

171 treff

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

filosofi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sofi; opprinnelig ‘kjærlighet til visdom’

Betydning og bruk

  1. vitenskap som vil finne sammenhengen og grunnprinsippene i tilværelsen
  2. filosofisk system
    Eksempel
    • Spinozas filosofi
  3. Eksempel
    • filosofien bak kriminalmeldingen

platonisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. åndelig, ikke sanselig (2);
    uten erotikk
    Eksempel
    • platonisk kjærlighet;
    • platoniske ekteskap
  2. i filosofi: som hører til eller stemmer med Platons lære

substans

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det som står under, bærer noe’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det konstante, som en antar ligger bak fenomenenes ytre egenskaper og forandringer;
    indre vesen, kjerne
  2. stoff, materie
    Eksempel
    • en kjemisk substans;
    • en gjenstand av en ubestemmelig substans
  3. verdi (2), innhold (3) eller lignende
    Eksempel
    • foredraget manglet substans;
    • historien mangler substans

absurdisme

substantiv hankjønn

Uttale

absurdisˊme

Opphav

av absurd og -isme

Betydning og bruk

retning innenfor filosofi og litteratur (særlig drama) som vil vise at tilværelsen er meningsløs
Eksempel
  • Beckett, Ionesco og Pinter er representanter for absurdismen

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
  3. i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt

utilitarisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

filosofi som hevder at en handlings moralske verdi skal måles med den nytte den gjør for den enkelte eller samfunnet;
nyttefilosofi, nyttemoral

tenkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tenke;
    Eksempel
    • ha anlegg for abstrakt tenkning;
    • universitetet oppmuntrer fri og selvstendig tenkning
  2. Eksempel
    • den politiske tenkning i antikken;
    • ideen er typisk for teologisk tenkning anno 1450

taoisme

substantiv hankjønn

Opphav

av (primært han-)kinesisk dao ‘vei, norm, prinsipp

Betydning og bruk

kinesisk religion og filosofi som hovedsakelig bygger på et skrift av Laozi

kategorisk imperativ

Betydning og bruk

i filosofi: imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold;

yin

substantiv ubøyelig

Uttale

jinn

Opphav

av (primært han-)kinesisk yin ‘skyggeside’

Betydning og bruk

i kinesisk filosofi: brukt som symbol for det kvinnelige i tilværelsen;
jamfør yang

Faste uttrykk

  • yin og yang
    brukt for å uttrykke at motsetninger til sammen utgjør en enhet
    • bøkene framstår som yin og yang

Nynorskordboka 86 oppslagsord

filosofi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sofi; opphavleg ‘kjærleik til visdom’

Tyding og bruk

  1. vitskap som vil finne samanhengen og grunnprinsippa i tilværet
  2. filosofisk system
    Døme
    • Spinozas filosofi
  3. Døme
    • filosofien bak skulepolitikken

substans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det som står under, ber noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det verkelege, konstante;
    indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
  2. emne, materie, stoff
    Døme
    • kjemisk substans;
    • ein ting med diffus substans
  3. verdi (2), innhald (3) eller liknande
    Døme
    • føredraget var utan substans;
    • historia manglar substans

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar, og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet

utilitarisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofi som verdset ei handling ut frå den nytta ho har for individet eller samfunnet;
nyttefilosofi, nyttemoral

sofist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. omvandrande lærar i Hellas under antikken som underviste i filosofi og la stor vekt på retorikk og argumentasjon
  2. person som villeier andre ved hjelp av spissfindige argument og logiske feilslutningar;
    ein som legg vekt på uviktige detaljar;

tenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tenkje;
    Døme
    • vere god til abstrakt tenking;
    • dei er mest opptekne av rasjonell tenking
  2. Døme
    • moderne politisk tenking;
    • ideen kjem frå tidleg historisk tenking

-sofi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sophia ‘visdom’ av sophos; sjå -sof

Tyding og bruk

brukt til å lage substantiv som står for ei lære, åndsretning og liknande; til dømes antroposofi, filosofi og teosofi

filosofisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld filosofi (1)
    Døme
    • filosofisk doktorgrad
  2. Døme
    • filosofisk ro

filosofere

filosofera

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • filosofere over livet

filosof

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sof

Tyding og bruk

person med filosofi (1) som fag