Bokmålsordboka
imperativ 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et imperativ | imperativet | imperativimperativer | imperativaimperativene |
Betydning og bruk
allmenngyldig etisk regel eller norm for menneskelig handlemåte
Eksempel
- et moralsk imperativ;
- i samsvar med det humanitære imperativ må vi redde liv
Faste uttrykk
- kategorisk imperativi filosofi: imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold