Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
260 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

figur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fingere ‘lage’

Betydning og bruk

  1. ytre form eller fasong, særlig på menneskekropp;
    Eksempel
    • ha god figur
  2. person;
    Eksempel
    • en sentral figur i byens nærlingsliv
  3. karakter i diktverk
    Eksempel
    • figurene i skuespillet;
    • animerte figurer
  4. måte å te seg eller opptre på
    Eksempel
    • gjøre en ynkelig figur
  5. skikkelse laget i materiale som leire, plast, is, glass eller sand;
    Eksempel
    • leke med klosser og figurer;
    • samle på figurer;
    • støpe figurer av gips
  6. forklarende illustrasjon til tekst
    Eksempel
    • se figuren på neste side
  7. i matematikk: samling linjer og flater som lager en geometrisk form
    Eksempel
    • tegne todimensjonale figurer
  8. retorisk eller poetisk uttrykk som avviker fra vanlig uttrykksmåte
  9. i musikk: mindre, avgrenset gruppe av toner som gjerne gjentas flere ganger
  10. sammenhengende og etablert sett av bevegelser eller posisjoner i dans;
    avdeling av turdans
Artikkelside

flott 4

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som flott (3

Betydning og bruk

  1. som ser svært fin ut;
    Eksempel
    • en flott figur;
    • flotte byggverk;
    • de klatret høyere og fikk en enda flottere utsikt
    • brukt som adverb:
      • kle seg flott;
      • det gikk flott
  2. Eksempel
    • ha flotte vaner
    • brukt som adverb:
      • leve flott
  3. med gode resultater eller prestasjoner;
    som er bra eller vellykket;
    Eksempel
    • en flott prestasjon;
    • et flott arrangement;
    • han har en flott sangstemme;
    • spise på en av byens flotteste restauranter
    • brukt som adverb:
      • de spilte flott under hele konserten
Artikkelside

usymmetrisk

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har symmetrisk form, plassering eller fordeling;
Eksempel
  • en usymmetrisk figur;
  • ha et usymmetrisk ansikt
Artikkelside

vandrefigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

litterær figur (3) som går igjen i flere diktverk
Artikkelside

treskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (1

Betydning og bruk

  1. det å skjære ut figurer og ornamenter i tre
  2. figur(er) eller ornament skåret ut i tre
Artikkelside

statue

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

skulptur av en person eller et dyr i hel figur
Eksempel
  • avduke nye statuer;
  • en fontene med statue i sentrum;
  • hedre byens store sønn med en statue
Artikkelside

snødame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

figur laget av kram snø som skal forestille en dame;
Artikkelside

snøkjerring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. figur av snø som skal forestille en kjerring;
    jamfør snømann
  2. stort snøflak
    Eksempel
    • det laver ned store snøkjerringer
Artikkelside

snømann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

figur laget av kram snø om skal forestille en mann;
Artikkelside

snittflate

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. flate som kommer fram når noe er skåret over
    Eksempel
    • kutt tomatene i to og legg dem med snittflaten opp
  2. i matematikk: flate som framkommer ved (tenkt) snitt (2, 3) gjennom geometrisk figur
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

figur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fingere ‘lage’

Tyding og bruk

  1. ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp;
    Døme
    • ha slank figur
  2. Døme
    • ein tydeleg politisk figur;
    • kongen fungerer som ein samlande figur i kriser
  3. karakter i diktverk
    Døme
    • figurane i skodespelet
  4. måte å te seg eller opptre på
    Døme
    • gjere ein god figur
  5. skapnad laga i materiale som leire, plast, is, glas eller sand;
    Døme
    • skjere ut figurar i tre;
    • tørke støv av alle figurane på hylla;
    • ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
  6. forklarande bilete til tekst
    Døme
    • sjå figur 6
  7. i matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
    Døme
    • triangel, rektangel og andre figurar
  8. retorisk eller poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
  9. i musikk: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
  10. samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans;
    avdeling av turdans
Artikkelside

usymmetrisk

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har symmetrisk form, plassering eller fordeling;
Døme
  • ein usymmetrisk figur;
  • ha eit usymmetrisk andlet
Artikkelside

vandrefigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

litterær figur (3) som går att i fleire diktverk
Artikkelside

statue

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

skulptur av ein person eller eit dyr i heil figur
Døme
  • heidre nokon med statue;
  • ein park med mange statuar;
  • ein statue av Olav den Heilage
Artikkelside

snødame

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

figur laga av kram snø som skal førestille ei dame;
Artikkelside

snømann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur laga av kram snø som skal førestille ein mann;
Døme
  • lage snømann
Artikkelside

snøkjerring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. figur av kram snø som skal førestille ei kjerring;
    jamfør snømann
  2. store snøflak
    Døme
    • det snør tunge, våte snøkjerringar
Artikkelside

snittflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. flate som kjem fram når noko er skore opp
    Døme
    • skjer tvers igjennom slik at det blir mogleg å sjå snittflata
  2. i matematikk: flate som kjem fram ved (tenkt) snitt (3, 3) gjennom geometrisk figur
Artikkelside

snitt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjere’; av lågtysk sniden

Tyding og bruk

  1. det å snitte eller skjere av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering;
    Døme
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
  3. teikning eller skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei;
    Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt;
    • eleven har karakterar langt over snittet
  5. måte som noko er skore opp eller gjort på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført tyding: måte som noko fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Døme
    • ein kriminalroman av gammalt snitt;
    • denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
  7. bilete skore ut i tre;
  8. reiskap til å lage gjenge med;
  9. påfunn, knep (1), prette
    Døme
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snittet
    todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
  • sjå sitt snitt
    sjå eit godt høve;
    lure seg til
    • det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe;
    • eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett/bein vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    1. vinkel under 90°
    2. i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside