Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
167 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

feste 2

verb

Opphav

norrønt festa

Betydning og bruk

  1. gjøre fast ved å binde, stifte, lime, knytte eller lignende
    Eksempel
    • feste tråden;
    • feste beltet rundt livet;
    • feste søljene på bunaden;
    • de festet lasten godt på lasteplanet
  2. i overført betydning: holde fast;
    Eksempel
    • feste blikket på tavla;
    • feste lit til styret
  3. bygsle (1) tomt eller jord
  4. om eldre forhold: ta i tjeneste;
    Eksempel
    • feste tjenere
  5. om eldre forhold: trolove (seg med);
    jamfør trolove seg
    Eksempel
    • feste en jente

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festet opplevelsene sine til papiret;
    • ingenting er festet på papiret
  • feste seg
    ta tjeneste
  • feste seg ved
    legge merke til;
    legge vekt på
Artikkelside

feste 3

verb

Opphav

av fest

Betydning og bruk

holde eller være med på fest (2);
Eksempel
  • de fester svært sjelden;
  • feste hele natta
Artikkelside

feste 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av fast

Betydning og bruk

  1. sted eller punkt der en fester eller får fast noe;
    fast underlag
    Eksempel
    • feste for foten;
    • skiløperen hadde dårlig feste i motbakkene;
    • finne feste for teltpluggene;
    • stativet hadde et feste til mikrofonen
  2. i overført betydning: noe stabilt å holde seg til;
    støtt grunnlag;
    Eksempel
    • finne et feste i livet
  3. skaft eller håndtak på sverd og lignende
  5. leie av jord eller tomt;
    Eksempel
    • få feste på garden
Artikkelside

edfeste

verb

Opphav

norrønt festa eið ‘forplikte seg til å avlegge ed’

Betydning og bruk

  1. la noen gjøre ed (1)
    Eksempel
    • vitnet ble edfestet
  2. bekrefte med ed (1)
    • brukt som adjektiv
      • et edfestet dokument
Artikkelside

Nynorskordboka 163 oppslagsord

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    jamfør trulove seg
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • feste seg
    ta teneste
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på
Artikkelside

feste 3

festa

verb

Opphav

av fest (3

Tyding og bruk

halde eller vere med på fest (3, 2);
Døme
  • dei festa heile natta;
  • vere fæl til å feste
Artikkelside

fest 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt festr; av fast

Tyding og bruk

Artikkelside

fest 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt festr; same opphav som fest (1

Tyding og bruk

landtau eller fangline til å feste båt med
Artikkelside

feste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fast

Tyding og bruk

  1. stad eller punkt der ein festar eller får fast noko;
    fast underlag
    Døme
    • få feste med handa;
    • finne feste for foten;
    • skismurning som gjev godt feste;
    • det hender at eit og anna feste ryk
  2. i overført tyding: noko stabilt å halde seg til;
    støtt grunnlag;
    Døme
    • finne eit feste i livet
  3. skaft eller handtak på sverd og liknande
  5. leige av jord eller tomt;
    Døme
    • få feste på garden
Artikkelside

stedd

adjektiv

Opphav

av ste (2

Tyding og bruk

  2. som er i ei viss stode;
    Døme
    • han var ille stedd;
    • landet er betre stedd enn nabolandet
Artikkelside

festetomt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    • ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    • setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    • med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    • med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    • ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    • setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    • heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    • setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside

søkkjestein, søkkestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein eller lodd som er festa til nedre kanten på fiskegarn for å halde det nede;
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside