Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
935 treff

Bokmålsordboka 471 oppslagsord

første

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som først

Betydning og bruk

  1. som er nummer én i en rekkefølge;
    ordenstall til én (1.)
    Eksempel
    • Elisabet den første;
    • første kapittel;
    • første mai;
    • den første forelskelsen;
    • for første gang;
    • et første forsøk
    • brukt som substantiv
      • det første jeg husker;
      • de siste skal bli de første;
      • du er den første jeg sier det til;
      • for det første kan jeg ikke, og for det andre vil jeg heller ikke
  2. fremst, best, viktigst
    Eksempel
    • være i første rekke;
    • reise på første klasse;
    • det første og mest grunnleggende prinsippet

Faste uttrykk

  • aller første
    før alt annet (i en rekkefølge)
    • den aller første snøen
  • første og beste
    som er det første en finner uten hensyn til kvalitet
    • bestille første og beste flytur til syden
  • med det første
    i nærmeste framtid
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

ritornell

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra italiensk, av ritornare ‘vende tilbake’

Betydning og bruk

  1. i musikk: korte, tilbakevendende avsnitt
  2. italiensk folkesang som består av trelinjede strofer der første og tredje linje rimer
Artikkelside

retningsnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: de første sifrene i et telefonnummer, brukt for å vise hvilket område nummeret hørte hjemme i
Artikkelside

brygge 2

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; samme opprinnelse som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Betydning og bruk

  1. lage øl
    Eksempel
    • brygge øl til jul;
    • brygge og bake
  2. lage en drikk av vann, alkohol eller annet
    Eksempel
    • brygge en kopp kaffe

Faste uttrykk

  • brygge opp til
    være i ferd med å komme;
    nærme seg
    • det brygger opp til krangel;
    • det brygger opp til en regnskur
  • brygge på
    • være i første stadium (av en sykdom)
      • jeg brygger på en forkjølelse
    • forberede, planlegge
      • han brygger på en historie
  • brygge sammen
    lage i full fart;
    dikte, røre sammen
    • brygge sammen en røverhistorie
Artikkelside

oppsette

verb

Betydning og bruk

  1. bare i perfektum partisipp: sette opp
    Eksempel
    • stykket ble oppsatt første gang for tre år siden;
    • troppen er oppsatt med to bombekastere
    • brukt som adjektiv:
      • ha oppsatt hår;
      • husene koster ferdig oppsatt ca. 2 mill. kr
  2. utsette, vente med å gjøre noe
    Eksempel
    • oppsett ikke til i morgen det du kan gjøre i dag
    • brukt som adjektiv:
      • anken framsettes skriftlig og har oppsettende virkning
Artikkelside

oppsamlingsheat

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør heat

Betydning og bruk

i idrett: omgang for dem som ikke (i første omgang) har kvalifisert seg for finalen
Artikkelside

opprykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å rykke opp til høyere lønnstrinn eller stilling
    Eksempel
    • få første opprykk etter to år;
    • stillingen ble besatt ved internt opprykk
  2. i idrett: avansement til høyere divisjon;
    Eksempel
    • laget satser på opprykk til førstedivisjon
Artikkelside

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. person som kommer med innvendinger;
    motstander (i diskusjon)
  2. person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
    Eksempel
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer fra tilhørerplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
    jamfør opponere (2)
Artikkelside

protist

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk protos ‘første’

Betydning og bruk

encellet dyre- eller planteorganisme
Artikkelside

Nynorskordboka 464 oppslagsord

første, fyrste 2

adjektiv

Opphav

same opphav som først (3

Tyding og bruk

  1. som er nummer éin i ei rekkjefølgje;
    rekkjetal til éin (1.)
    Døme
    • for første gong;
    • ta det første steget;
    • første mai;
    • første verdskrigen;
    • i første omgang;
    • eit første steg på vegen
    • brukt som substantiv
      • ho vil støtt vere den første;
      • dei siste skal bli dei første;
      • det første som eg hugsar;
      • for det første vil eg ikkje, for det andre kan eg ikkje
  2. lengst framme, best, viktigast
    Døme
    • kome i første rekkje;
    • reise på første klasse;
    • det første og mest grunnleggjande prinsippet

Faste uttrykk

  • aller første
    før alt anna (i ei rekkjefølgje)
    • dette var den aller første konserten deira
  • første og beste
    som er det første ein finn utan omsyn til kvalitet
    • han valde den første og beste sykkelen han kunne finne
  • med det første
    snart; førebels
Artikkelside

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. gni sund;
    Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  7. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  8. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside

ritornell

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av ritornare ‘vende tilbake’

Tyding og bruk

  1. i musikk: korte, tilbakevendande avsnitt
  2. italiensk folkesong som består av trelinja strofer der første og tredje linje rimar
Artikkelside

retningsnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: dei første sifra i eit telefonnummer, brukt for å vise kva for område nummeret høyrde heime i
Artikkelside

bryggje 2, brygge 2

bryggja, brygga

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; same opphav som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Tyding og bruk

  1. lage øl
    Døme
    • bryggje øl til jul;
    • bryggje og bake
  2. lage ein drikk av vatn, alkohol eller anna
    Døme
    • bryggje ein kopp kaffi

Faste uttrykk

  • bryggje opp til
    vere i ferd med å kome;
    nærme seg
    • det bryggjer opp til debatt;
    • det brygde opp uvêr
  • bryggje på
    • vere på det første utviklingssteget (av ein sjukdom)
      • eg trur eg bryggjer på noko
    • førebu, planleggje
      • det er noko nytt ho bryggjer på
  • bryggje saman
    lage til i ei snøggvending;
    dikte, røre i hop
Artikkelside

bruktbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brukt bil som er til sals
Døme
  • den første bilen ein eig, er oftast ein bruktbil
Artikkelside

brodermord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

mord på ein bror eller på eit folk eller ei folkegruppe ein er nært knytt til;
jamfør broderfolk
Døme
  • Kains brodermord på Abel;
  • Den første verdskrigen vart eit øydeleggjande brodermord
Artikkelside

oppsamlingsheat

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør heat

Tyding og bruk

i idrett: omgang for dei som ikkje (i første omgang) har kvalifisert seg for finalen
Artikkelside

oppsitjar, oppsittar

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

person som brukar ein gard eller ein plass;
forpaktar, gardbrukar
Døme
  • han var den første oppsitjaren i fjorden
Artikkelside

opphenting

substantiv hokjønn

Opphav

av opp og hente (2

Tyding og bruk

i idrett: det å ta att den eller dei som leier
Døme
  • etter ein laber første omgang starta opphentinga i andre omgang
Artikkelside
Side 1 av 48