føretrekkje, føretrekke
føretrekkja, føretrekka
verb
Opphav
frå tysk ‘trekkje noko fram framfor noko anna’; av fore-Tyding og bruk
velje (framfor noko anna), heller vilje, like betre;
Døme
- eg føretrekkjer te framfor kaffi;
- eg føretrekkjer å spasere