Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
239 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
føre seg
Betydning og bruk
te seg, oppføre seg
;
framgå, framtre
;
Se:
føre
Eksempel
du må føre deg med verdighet
;
han fører seg med selvsikkerhet og autoritet
Artikkelside
løve
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
Löwe
,
fra
latin
leo
;
av
gresk
leon
Betydning og bruk
stort kattedyr med gulbrun pels
;
Panthera leo
Eksempel
løvene på de afrikanske savannene
;
kjempe som en
løve
bilde eller figur av
løve
(1)
, ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
Eksempel
kongeflagget har rød bunn med den norske
løve
i midten
brukt som etterledd i sammensetninger: person som utmerker seg for eksempel med å være sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
i ord som
danseløve
festløve
moteløve
selskapsløve
i astrologi: person som er født i stjernetegnet Løven (mellom 23. juli og 22. august)
Eksempel
de fleste løver er kreative og dramatiske
Faste uttrykk
i løvens gap
på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon
;
i løvegapet
i løvens hule
på et sted der en lett kan bli utsatt for angrep
;
i løvehulen
opp som en løve og ned som en skinnfell
med selvsikker og energisk holdning på forhånd, men feig eller kraftløs når det virkelig gjelder
Artikkelside
føre
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fǿra
, ‘få til å fare’
Betydning og bruk
flytte fra ett punkt til et annet
;
bringe
(
3
III
, 1)
,
frakte
(1)
,
transportere
(1)
Eksempel
føre varer ut av landet
;
han ble kidnappet og ført til Tyrkia
vise vei fra ett punkt til et annet
;
gi adgang (til)
Eksempel
stien fører ned til vannet
;
røret fører til en stor tank
;
en bratt trapp fører ned i mørket
bringe til en tilstand eller situasjon
;
få til følge, føre med seg
;
resultere i
Eksempel
denne krangelen fører ingen vei
;
målet er å føre laget til finalen
;
uenigheten førte landet inn i en borgerkrig
;
føre en klasse fram til eksamen
påvirke til å flytte seg i en bestemt retning
;
lede
(
2
II
, 2)
,
drive
(
3
III
, 5)
,
styre
(
2
II
, 1)
Eksempel
han fører godt i både swing og salsa
;
skjebnen førte dem sammen
stå i spissen for
;
lede
(
2
II
, 3)
,
styre
(
2
II
, 3)
,
kommandere
(2)
Eksempel
føre en hær
;
føre et skip
drive med (over lengre tid)
;
utføre, gjøre
Eksempel
føre forhandlinger
;
han fører en skitten valgkamp
;
vi har ført samtaler med begge partene i konflikten
;
føre en tilbaketrukket tilværelse
;
føre et dårlig språk
skrive ned systematisk eller fortløpende
Eksempel
bedriften har ikke ført regnskap de tre siste årene
;
vi fører statistikk over nedbørsmengde og vannstand
ha til salgs
;
være utstyrt med
Eksempel
vi fører dessverre ikke denne varen
;
en butikk som fører matvarer fra hele verden
Faste uttrykk
føre an
stå i spissen (for)
;
gå først
føre an i kampen for frihet
;
lederen for syttendemaikomiteen førte an i barnetoget
føre bak lyset
narre, lure, villede
føre fram
gi (positivt) resultat
;
lykkes
anken førte ikke fram
føre med seg
få som følge, resultat eller konsekvens
vervet fører med seg mye ansvar
;
klimaendringene fører med seg mer ekstremvær
føre opp
bygge (en bygning)
hytta ble ført opp på rekordtid
skrive ned på liste eller lignende
bli ført opp på lista over deltakere
føre seg
te seg, oppføre seg
;
framgå, framtre
du må føre deg med verdighet
;
han fører seg med selvsikkerhet og autoritet
Artikkelside
gratie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
graˊtsie
Opphav
av
latin
gratia
;
jamfør
gratulere
Betydning og bruk
ynde
(
1
I)
Eksempel
føre seg med
gratie
i romersk
mytologi
: hver av tre gudinner for skjønnhet, ynde og glede
Eksempel
de tre
gratier
Artikkelside
eleganse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
latin
;
jamfør
elegant
Betydning og bruk
det å være elegant
Eksempel
føre seg med
eleganse
;
tidløs
eleganse
;
framføre noe med
eleganse
Artikkelside
aplomb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
aplomˊb
Opphav
av
fransk
à plomb
‘loddrett, rank’
Betydning og bruk
fyndig
, trygg opptreden
eller
holdning
;
kraft
(
1
I)
Eksempel
føre seg med en viss
aplomb
;
spille hovedrollen med stor aplomb
Artikkelside
anstand
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
anstå
Betydning og bruk
verdig holdning, framtreden
Eksempel
føre seg med
anstand
(eldre) person som passer på at andre (yngre) oppfører seg anstendig
;
forkle
(
1
I
, 2)
Eksempel
være med som
anstand
Artikkelside
Nynorskordboka
232
oppslagsord
føre seg
Tyding og bruk
te seg, oppføre seg
;
fare fram
;
Sjå:
føre
Døme
ho fører seg med ære
;
eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þéttr
Tyding og bruk
som ikkje har hol, opningar eller liknande
;
motsett
lek
(
3
III)
Døme
ein tett dunk
;
taket er tett
som etterledd i ord som
lydtett
lystett
vasstett
som har
tetna
;
tilstoppa
Døme
vere tett i nasen
;
vasken er tett
som er dekt
eller
fylt av einskilddelar
eller
-individ i stort tal med små mellomrom
Døme
tett skog
;
ein tett hekk
;
tett busetnad
;
garn med tette masker
samantrengd, konsentrert
;
kompakt
Døme
tett skydekke
;
tett snødrev
;
tett trengsel
;
tett trafikk
;
dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
brukt som
adverb
:
bu tett
;
husa står tett
;
det snør tett
om forhold mellom menneske:
nær
(
1
I
, 2)
,
fortruleg
(1)
Døme
få til eit tettare samarbeid
brukt som adverb:
jobbe tettare saman
fast bygd
;
fyldig, solid
Døme
ein tett og undersetsig kar
som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting
;
dum, treg
Døme
vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
tette togavgangar
;
i tett rekkjefølgje
brukt som
adverb
:
bilane køyrer tett
;
drikke tett
brukt som adverb: nært, utan mellomrom
Døme
klemme nokon tett inntil seg
;
danse tett saman
;
leve tett på kvarandre
;
kleda slutta tett om kroppen
;
bu tett ved skulen
Faste uttrykk
halde tett
ikkje seie noko
kome tett på
kome nær
;
bli godt kjent med
han kjem tett på kundane
tett i nøtta
dum, teit
;
tett/tjukk i pappen
avgjersla var heilt tett i nøtta
;
eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
husa ligg tett i tett
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varmr
Tyding og bruk
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Døme
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to grader vamare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
ein varm genser
fersk, ny
Døme
følgje eit varmt spor
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
test
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
utprøving av yteevne eller eigenskap til køyretøy, materiale eller liknande
Døme
test av sommardekk
undersøking av ferdigheit, intelligens eller liknande til ein person
Døme
ein test i kunnskap
;
gjere det bra på testane
som etterledd i ord som
intelligenstest
analyse av kjemiske eller fysiske eigenskapar
Døme
ta ein test
;
få svar på testane
;
ein positiv test betyr at ein er smitta
;
testene går føre seg i laboratorium
som etterledd i ord som
alkotest
graviditetstest
lakmustest
førebuande prøve før konkurranse, arrangement eller liknande
;
jamfør
testrenn
Faste uttrykk
best i test
rangert høgast i kvalitet samanlikna med andre, liknande varer
Artikkelside
klar
1
I
,
klår
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Tyding og bruk
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Døme
ein
klar
dag
;
klare
stjerner
;
klart
solskin
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Døme
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Døme
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Døme
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Døme
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Døme
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Døme
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Døme
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Faste uttrykk
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Artikkelside
synkronistisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som går føre seg samstundes
;
jamfør
synkron
(1)
Artikkelside
synkron
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
syn-
og
khronos
‘tid’
;
jamfør
syn-
Tyding og bruk
som går føre seg samtidig
Døme
synkrone rørsler
brukt som adverb:
dei ristar synkront på hovudet
i fysikk: med same
svingetalet
i språkvitskap: som gjeld for ei viss tid
;
til skilnad frå
diakron
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
den svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt
;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg
;
motsett
kvit
(4)
Døme
svarte pengar
;
landet har ein stor svart økonomi
;
ein av fire har kjøpt svarte tenester
brukt som adverb:
arbeide svart
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
submarin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sub-
og
marin
Tyding og bruk
som finst eller går føre seg under havflata
;
undersjøisk
Døme
submarine terreng
Artikkelside
simultan
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
av
latin
simul
‘samstundes’
Tyding og bruk
som går føre seg eller finst samstundes med noko anna
Døme
ein simultan analyse
;
simultane åtak i fleire byar
Artikkelside
1
2
3
…
24
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
24
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100