Bokmålsordboka
eleganse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eleganse | elegansen | eleganser | elegansene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin; jamfør elegantBetydning og bruk
det å være elegant
Eksempel
- føre seg med eleganse;
- tidløs eleganse;
- framføre noe med eleganse