Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
39 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
fôre
2
II
,
fore
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fóðra
;
av
fôr
(
1
I)
Betydning og bruk
gi
fôr
(
1
I)
Eksempel
fôre
hestene
mate
(2)
Eksempel
fôre
en datamaskin med opplysninger
;
vi er blitt
fôret
med stoff om forurensning
Faste uttrykk
fôre opp
oppdrette (dyr)
fôre opp gris
Artikkelside
fôre
3
III
,
fore
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
fôre
(
2
II)
;
av
fôr
(
2
II)
Betydning og bruk
sy
fôr
(
2
II
, 1)
i
Eksempel
fôre
en kåpe
brukt som adjektiv
fôrede hansker
i snekring: kle med dekkende lag
Eksempel
fôre
ut en vinduskarm
Artikkelside
fôre opp
Betydning og bruk
oppdrette (dyr)
;
Se:
fôre
Eksempel
fôre opp gris
Artikkelside
mate
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
putte mat i munnen på
;
gi mat
;
fôre
Eksempel
mate
spedbarnet med skje
;
pasienten må
mates
;
hun mater hønene
forsyne med materiale, råstoff
eller lignende
Eksempel
mate
en datamaskin med opplysninger
Faste uttrykk
mate seg
om korn: få
kjerne
(
1
I
, 1)
;
modnes
Artikkelside
gjø
4
IV
,
gjøde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gǿða
;
av
god
Betydning og bruk
fôre ungdyr for å fete dem
Eksempel
gjø
opp griser
brukt som adjektiv
fet som en gjødd okse
Faste uttrykk
gjø seg
gasse seg
;
meske seg
Artikkelside
gi
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gefa
Betydning og bruk
la få, (over)rekke, levere
Eksempel
gi noen avisen
;
gi gjenlyd
;
gi tapt
;
gi noen skylden for noe
;
gi noen juling
;
gi noen bank
;
gi en anledning til noe
;
gi eksempel
;
gi svar
;
gi lov
;
gi samtykke
;
gi hjelp
;
gi gass
;
gi akt
;
gi tål
;
gi til et godt formål
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
Gud gi det var sant!
mate
(1)
,
fôre
(
2
II
, 1)
Eksempel
gi dyra mat
la få som gave
;
skjenke
(3)
,
donere
Eksempel
gi penger
;
gi gaver
;
gi rabatt
bruke alle sine krefter og all sin tid på noe
;
ofre
Eksempel
gi livet sitt for noen eller noe
dele ut kort
Eksempel
det er du som skal gi
framføre, holde
Eksempel
gi en konsert
;
gi en middag
;
gi privattimer
i passiv: finnes, eksistere
Eksempel
det gis ingen annen forklaring
;
det gas ingen annen mulighet
kaste av seg
;
yte, prestere
;
skaffe
;
produsere
Eksempel
gi resultater
;
gi liten avkastning
;
jorda gir lite av seg
;
det gir meg ingenting
;
gi av seg selv
betale
(1)
Eksempel
hva gav du for bildet?
jeg skulle gitt mye for å vite det
Faste uttrykk
gi blaffen i
ikke bry seg om eller ta hensyn til
gi blaffen i forbudet
;
gi blanke blaffen i vedtaket
;
hun gir fullstendig blaffen
gi bryst
amme
(
2
II)
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gi etter
om underlag:
svikte
(1)
isen gav etter under ham
;
bjelkene gav etter
om person: føye seg, vike
gi etter for fristelsen
;
til slutt gav foreldrene etter
gi fra seg
(motvillig) overdra til noen
gi fra seg gården
;
gi fra seg pengene
;
gi fra seg makten
;
gi fra seg kontrollen
gi igjen
gi vekslepenger
kan du gi igjen på en tier?
gi inn
skjelle (noen) ut
hun gav ham inn
gi og ta
være villig til å inngå kompromiss
gi opp
opplyse om
;
offentliggjøre
gi opp navn og adresse
;
gi opp inntekten fra det siste året
slutte å kjempe, resignere; bryte
;
jamfør
oppgi
gi opp håpet
gi seg
avta i styrke
;
gå over
kulda har gitt seg
;
stormen har gitt seg
;
sykdommen har gitt seg
gi etter
(2)
;
bøye seg
hun måtte gi seg på det
slutte
(1)
nå får du gi deg for i dag
;
gi deg med det tullet
gi seg av sted
begynne å fare
eller
gå
gi seg i kast med
gå i gang med
gi seg i vei
begynne å fare
eller
gå
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gi seg selv
være selvsagt
;
være innlysende
svaret gir seg selv
gi seg til
bli værende, slå seg til ro
gi seg til å
begynne å
jenta ble redd og gav seg til å gråte
gi seg ut for
påstå å være eller spille noen
gi ut
dele
gi ut informasjon helsetilstand
sende bøker, blad og lignende ut på markedet
;
publisere
hva gir du meg for det?
hva synes du om slikt?
ikke gi fra seg en lyd
være stille
;
tie
(1)
han gav ikke fra seg en lyd
ikke gi mye for
verdsette (noe) lavt
;
se ned på (noen)
Artikkelside
fø
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fǿða
;
samme opprinnelse som
føde
(
2
II)
Betydning og bruk
gi eller skaffe mat til
;
fôre
;
forsørge
Eksempel
fø en godt
;
garden før fem kuer
;
fø familien
Faste uttrykk
fø fram
ale, fostre opp
fø fram en hest
fø opp
ale, fostre opp
fø opp griser
Artikkelside
vinterfôre
,
vinterfore
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
fôre
(
2
II
, 1)
dyr om vinteren
Eksempel
de vinterfôrer elg
brukt som
adjektiv
:
vinterfôrede sauer
Artikkelside
sultefôre
,
sultefore
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
fôre (buskap) snaut og utilstrekkelig
Eksempel
han sultefôret dyra sine
i overført betydning: gi for lite
Eksempel
staten sultefôrer kommunene
;
laget har vært sultefôret på seiere
Artikkelside
silo
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
spansk
;
opphavlig
fra
gresk
siros
‘underjordisk kornkammer’
Betydning og bruk
tårnformet lagerbygning for korn, kull, sand
og lignende
med tappeåpning nederst
;
jamfør
kornsilo
(sylinderformet) rom for konservering og lagring av
silofôr
Eksempel
legge gress i
silo
silofôr
Eksempel
fôre kyrne med silo i fjøset
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
fôre
4
IV
,
fore
4
IV
fôra, fora
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fóðra
;
av
fôr
(
1
I)
Tyding og bruk
gje (husdyr)
fôr
(
1
I
, 1)
;
fø (opp)
Døme
fôre krøtera godt
sanke fôr
Døme
dei driv og fôrar i marka
forsyne
,
mate
(2)
Døme
fôre nokon med opplysningar
Faste uttrykk
fôre opp
ale
(
2
II
, 1)
fôre opp ein kalv
Artikkelside
fôre
5
V
,
fore
5
V
fôra, fora
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
fôre
(
5
V)
;
av
fôr
(
2
II)
Tyding og bruk
sy
fôr
(
2
II
, 1)
i
Døme
fôre ei kåpe
brukt som adjektiv
ei fôra jakke
i snekring: kle med dekkjande lag
Døme
fôre ut ein vegg
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
mate
mata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
mat
Tyding og bruk
putte mat i munnen på
;
gje mat
;
fôre
Døme
mate spedbarnet med skei
;
den sjuke lyt matast
;
han matar hønene
forsyne med materiale, råstoff
eller liknande
Døme
mate ein datamaskin med opplysningar
Faste uttrykk
mate seg
om korn: få
kjerne
(1)
;
mognast
Artikkelside
graute
grauta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
koke graut
;
elte, røre noko saman
ete graut
;
fôre med graut
Faste uttrykk
graute seg
om korn, gryn: bli
grautete
(1)
bli uklar
det grautar seg til for han
graute til
gjere uklar
tanken på at dei aldri meir skulle gjere noko i lag, grauta til stemma hennar
Artikkelside
gjø
3
III
,
gjøde
gjøda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gǿða
;
av
god
Tyding og bruk
fôre ungdyr for å gjere dei feite
;
feite
(
2
II
, 1)
Døme
gjø opp kalvar
brukt som adjektiv
feit som ein gjødd gris
gjødsle
(
2
II)
Faste uttrykk
gjø seg
gjere seg feit; meiske seg
Artikkelside
fø
,
føde
2
II
føda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿða
Tyding og bruk
gje, skaffe mat til
;
fôre
;
forsørgje
Døme
fø
ein godt
;
fø
seg sjølv
;
garden kan
fø
fem kyr
;
fø
på ein familie
om kvinne (
eller
meir
sjeldan
hodyr): setje til verda
Døme
fø
eit barn
;
ormen
før
levande ungar
;
ho fødde i går
;
fø
utan smerte
;
ho er fødd i 1950
;
vere fødd blind
;
fru Ås, fødd Olsen
;
ingen er fødd meister
brukt som adjektiv
han er den fødde gjøglar
skape
(2)
,
valde
(
2
II)
Døme
tida
før
nye tankar
Faste uttrykk
bli fødd
kome til verda
bli fødd på ny
bli (åndeleg) atterfødd
fø fram
ale eller fostre opp
fø fram ein kalv
;
ho fødde fram ein son
fø opp
ale eller fostre opp
fø opp 70 kje
;
fø opp ungar
ikkje fødd i går
slett ikkje urøynd
;
ikkje lett å lure
Artikkelside
vinterfôre
,
vinterfore
vinterfôra, vinterfora
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fôre
(
4
IV
, 1)
dyr om vinteren
Døme
dei vil vinterfôre hjorten
brukt som
adjektiv
:
garden har 100 vinterfôra sauer
Artikkelside
sveltefôre
,
sveltefore
sveltefôra, sveltefora
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fôre (buskap) så snautt at livet berre så vidt blir berga
Døme
før var det vanleg å sveltefôre buskapen
i overført tyding: gje for lite
Døme
vi blir sveltefôra på utanlandsk litteratur i nynorsk omsetjing
Artikkelside
silo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
spansk
;
opphavleg frå
gresk
siros
‘underjordisk kornkammer’
Tyding og bruk
tårnforma lagerbygning for korn, kol, sand
og liknande
med tappeopning nedst
;
jamfør
kornsilo
(sylinderforma) rom for konservering og lagring av
silofôr
Døme
leggje gras i silo
silofôr
Døme
fôre kyrne med silo i fjøset
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100