Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

ettertanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tenke seg godt om i ettertid;
Eksempel
  • ved nærmere ettertanke kom jeg til at jeg burde dra likevel;
  • dette er stoff til ettertanke
Artikkelside

å 4

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Betydning og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • å, din skøyer!
    • å, herregud!
    • å, så stor du er blitt!
    • å du, å du, så flott det har blitt!
  2. brukt i uttrykk for ønske eller oppfordring
    Eksempel
    • å, var det bare så vel!
    • å, vær så snill!
    • å, gi meg boka!
  3. brukt i uttrykk for følelser som glede, sorg, redsel og lignende
    Eksempel
    • å, så fantastisk!
    • å, for en ulykke!
    • å nei, at det skulle gå slik!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykke skepsis, tvil, undring
    Eksempel
    • å, jaså?
    • jeg skal flytte. – Å?
    • å, det tror jeg det jeg vil om!
  5. brukt til å uttrykke overraskelse, undring, ettertanke eller lettelse
    Eksempel
    • å!
    • å, er det slik å forstå;
    • å, ikke noe annet
  6. brukt i bekreftende uttrykk
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel. Å ja;
    • å nei, det kan du være trygg på;
    • vil du bli med? – Å ja!
  7. brukt i uttrykk for motvilje eller avvisning
    Eksempel
    • å, langt ifra!
    • å, for noe tull!
  8. brukt forsterkende i svar på spørsmål
    Eksempel
    • vil du være med? – Å ja!
Artikkelside

skepsis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘betraktning, ettertanke’

Betydning og bruk

tvilende, forbeholden innstilling;
Eksempel
  • se på noe med skepsis
Artikkelside

vekke 2

verb

Opphav

norrønt vekja; beslektet med våke

Betydning og bruk

  1. få til å våkne
    Eksempel
    • vekk meg klokka sju!
    • vekke (opp) hele huset;
    • bli vekket av tordenvær;
    • vekke opp fra de døde
  2. kalle til liv;
    få til å tenke seg om
    Eksempel
    • vekke til live gamle skikker;
    • vekke ens interesse for noe;
    • bli vakt – bli omvendt, religiøs;
    • vekke folk til ettertanke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en vekkende tale
  3. være årsak til, framkalle
    Eksempel
    • vekke anstøt, begeistring, interesse, mistanke, oppsikt, strid
Artikkelside

tenksom

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som viser eller vitner om ettertanke, ettertenksom, tankefull
    Eksempel
    • en tenksom mine
  2. som har evne til å tenke grundig igjennom ting
    Eksempel
    • en tenksom person
Artikkelside

mimring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å mimre (2)
Eksempel
  • det er tid for mimring og ettertanke
Artikkelside

hm

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke kremting (ved diskresjon, blyghet, skepsis, ironi, ettertanke, spørsmål og lignende)
Eksempel
  • hm, godt spørsmål!
Artikkelside

mane

verb

Opphav

av mellomnorsk mana; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. påvirke, oppfordre, formane, egge
    Eksempel
    • mane til ettertanke
    • brukt som adjektiv:
      • et manende blikk
  2. øve makt over ved besvergelser;
    påkalle, kalle (fram);
    Eksempel
    • mane fram vonde minner;
    • mane bort skrømt
Artikkelside

utgrunne

verb

Betydning og bruk

grunne ut, forstå ved dyp ettertanke
Eksempel
  • svaret hans var ikke lett å utgrunne
Artikkelside

forresten, for resten

adverb

Opphav

av for (4 og rest; opprinnelig med betydning ‘hva det øvrige angår’

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke tilføyelse eller innskytelse: dessuten, ved nærmere ettertanke, apropos (2, 1)
Eksempel
  • det kan forresten være det samme;
  • forresten er det ikke min sak;
  • det var forresten en ting til jeg ville nevne;
  • har du forresten hørt det nye?
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

ettertanke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å tenkje seg godt om i ettertid;
Døme
  • ved nærmare ettertanke kom eg til at eg hadde gjort ein feil;
  • stykket manar til ettertanke
Artikkelside

åhug

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt áhugi

Tyding og bruk

gudlege tankar;
andakt
Døme
  • dei høyrde på med djup åhug
Artikkelside

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overrasking eller liknande
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å du, å du som det har endra seg her!
    • å, herregud!
  2. brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!
  3. brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
    Døme
    • å?
    • å, jaså?
    • å, det trur eg no det eg vil om!
  5. brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
    Døme
    • å!
    • å nei!
    • å, for alt det folk!
    • å, er det slik å forstå!
  6. brukt i vedgåing eller stadfesting, til dømes i svar på noko ein er spurd om
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
  7. brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising og liknande:
    Døme
    • å, la dei få det;
    • å, langt ifrå!
    • å, kom ikkje med slikt!
    • å, for noko tull!
  8. brukt forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!
Artikkelside

skepsis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘ettertanke, prøving’

Tyding og bruk

kritisk mistru;
Døme
  • sjå på noko med skepsis
Artikkelside

meditasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør meditere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • transcendental meditasjon
  2. innettervend ettertanke;
    grubling
Artikkelside

mane

mana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mellomnorsk mana; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. påverke, oppmode, formane, eggje
    Døme
    • mane nokon til ettertanke
    • brukt som adjektiv:
      • ei manande tale
  2. bruke makt på ved hjelp av magiske, kraftfylte formlar eller teikn;
    påkalle, kalle (fram);
    Døme
    • mane fram gode minne;
    • mane bort vonde ånder
Artikkelside

forresten, for resten

adverb

Opphav

av for (5 og rest; opphavleg med tyding ‘når det gjeld resten’

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje eit tillegg eller innskot (4): dessutan, ved nærmare ettertanke, apropos (1
Døme
  • eg kan ikkje, og forresten er det ikkje mi sak;
  • det kan forresten vere;
  • eg må visst forresten gå;
  • forresten, kjem du i kveld?
Artikkelside

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blod – rispe, skjere seg til blods
Artikkelside

hygge 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hyggja ‘tanke, hug’; jamfør hyggje (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vit og hygge
  2. Døme
    • finne hygge
Artikkelside

tja

interjeksjon

Opphav

av ja (2

Tyding og bruk

i uttrykk for tvil eller ettertanke
Døme
  • tja, eg veit jammen, neimen ikkje
  • òg som substantiv:
    • eit tvikande tja
Artikkelside
Side 1 av 2