Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
36256 treff

Bokmålsordboka 17661 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ell(ig)a(r)

Betydning og bruk

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • verken – eller – se verken (2;
    • enten – eller – se enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • nå eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Eksempel
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking
Artikkelside

elle

verb

Betydning og bruk

utpeke deltaker til lek ved hjelp av en ramse som begynner med ‘elle melle’
Eksempel
  • det er hennes tur til å elle
Artikkelside

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjelett av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Betydning og bruk

mann som ikke er biologisk eller juridisk far til et barn, men som er gift eller samboer med en av barnets foreldre;
jamfør stebarn og stemor
Eksempel
  • jentungen bor sammen med storebror, mamma og stefar;
  • guttene kom godt overens med stefaren sin;
  • bli adoptert av stefaren sin
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

ha noe å stille opp med

Betydning og bruk

ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
ha noe å hjelpe seg med;
ha noe å by på eller fare med;
Se: stille
Eksempel
  • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
  • de har lite å stille opp med mot motstanderen
Artikkelside

steil

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • steile fjell
    • brukt som adverb:
      • stien gikk steilt opp gjennom lia
  2. som holder urokkelig fast på sin egen mening eller handlemåte;
    Eksempel
    • innta en steil holdning
    • brukt som adverb:
      • stå steilt på sitt;
      • partene står steilt mot hverandre
Artikkelside

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange steg
  2. i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
    Eksempel
    • ta et steg om gangen;
    • prosjektet har tatt et steg i riktig retning
  3. Eksempel
    • lære seg stegene i vals
  4. avstand mellom hver fot når en går
    Eksempel
    • keeperen tok et steg til høyre
  5. tverrtre til å trå på
    Eksempel
    • det øverste steget i stigen
  6. grad eller punkt i en skala;
    fase eller stadium i en utvikling;
    trinn

Faste uttrykk

Artikkelside

startknapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innretning til å starte en maskin eller motor med
Eksempel
  • trykke på startknappen
Artikkelside

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Betydning og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt som støtte når en går
    Eksempel
    • gå med staver;
    • peke med staven;
    • støtte seg til staven
  2. (liten) stokk til andre formål, brukt i en bestemt aktivitet eller som tegn på verdighet
    Eksempel
    • brekke staven;
    • vifte med staven sin
  3. Eksempel
    • sette ny norsk rekord i stav
  4. loddrett stolpe av tre som er med på å bære taket i en bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkirke og stavverk
  5. fjøl i siden på tretønne;
  6. heklemaske med form som en stav (2)
  7. loddrett strek i rune (1, 1);
  8. sansecelle i netthinnen som er svært følsom for lys;
  9. gjenstand med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i staver
    falle i tanker;
    bli forundret
Artikkelside

Nynorskordboka 18595 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

jamstillande og disjunktiv konjunksjon
  1. brukt til å jamstille to ledd som står for motsette alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så ...!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • to el. fleire;
    • ein eller annan – einkvan; jamfør ein (1, 2);
    • eller liknande – jamfør liknande
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • 1 dollar, eller 7 kr;
    • Oslo, eller Kristiania som byen da heitte

Faste uttrykk

  • anten - eller
    dobbel konjunksjon som viser at det må veljast mellom to
    • anten du eller eg må dra
  • eller anna
    brukt for å peike på uspesifisert alternativ
    • køyra bil, ta buss, eller anna
  • før eller sidan
    om noko som verkar uunngåeleg: på eit eller anna tidspunkt
  • korkje … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • ho korkje åt eller drakk;
    • korkje du eller eg skal dra;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • han er verken forvirra eller galen;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir;
    • dei fekk ikkje eige verken land eller hus
Artikkelside

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men som er gift eller sambuar med ein av foreldra til barnet;
jamfør stebarn og stemor
Døme
  • den vesle guten bur i lag med veslesyster, mor og stefar;
  • eg kjem greitt overeins med stefaren min;
  • bli adoptert av stefaren sin
Artikkelside

ha noko å stille opp med

Tyding og bruk

ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
ha noko å hjelpe seg med;
ha noko å by på eller fare med;
Sjå: stille
Døme
  • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
  • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noko å hjelpe seg med;
    ha noko å by på eller fare med
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

ikkje liggje att stein på stein

Tyding og bruk

vere eller bli heilt øydelagd;
Sjå: stein
Døme
  • dei plyndra staden til det ikkje låg att stein på stein
Artikkelside

kaste den første steinen

Tyding og bruk

vere den første til å døme eller kritisere;
starte ein konflikt;
Sjå: stein
Døme
  • det er avgjerande kven som kasta den første steinen i konflikten
Artikkelside

steintrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør trykk (3

Tyding og bruk

  1. flattrykkmetode til å mangfalde bilete ved hjelp av stein- eller metallplater;
  2. grafisk bilete framstilt med steintrykk (1);
Artikkelside

steinskvett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trostefugl med blågrå eller brungrå overside og brunoransje underside som helst held seg i steinete terreng;
Oenanthe oenanthe
Artikkelside

steine

steina

verb

Tyding og bruk

  1. kaste stein på, særleg for å straffe, jage eller drepe;
    jamfør steining
    Døme
    • bli steina til døde
    • brukt som adjektiv:
      • ei steina kvinne
  2. setje søkkjestein på
    Døme
    • steine nota
Artikkelside

steikjefeitt, steikefeitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. feitt som renn av kjøt eller fisk under steiking
  2. feitt til å steikje noko i
Artikkelside