Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
101 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
elde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
elda
;
beslektet
med
alder
og
elde
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre gammel
;
jamfør
eldes
Eksempel
motgangen
eldet
henne
Artikkelside
ilde
,
elde
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
elda
;
av
ild
Betydning og bruk
nå
sjelden
: fyre
Eksempel
ilde
i ovnen
Artikkelside
eldhug
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nynorsk
eld
;
norrønt
eldr
Betydning og bruk
brennende iver
;
entusiasme
Artikkelside
Nynorskordboka
98
oppslagsord
eld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eldr
Tyding og bruk
flamme
(
1
I
, 1)
frå noko som brenn ved høg temperatur
;
loge
(
2
II)
,
fyr
(
2
II
, 1)
Døme
setje eld på huset
;
sprute eld
haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn
;
bål
Døme
gjere opp eld
;
sitje rundt elden
avfyring av
skytevåpen
;
skyting
Døme
opne eld
sterk glans, glød
Døme
ha eld i auga
som etterledd i ord som
moreld
lidenskap
,
kraft
(
1
I)
,
begeistring
Døme
kjærleikens eld
Faste uttrykk
bli herre over elden
få kontroll over brann
brannmannskapa er no herre over elden
frå oska til elden
frå vondt til verre
det var som å gå frå oska til elden
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
i elden
i kamp
;
midt i striden
soldatane måtte i elden
(stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
bandet skal snart i elden
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
kome under dobbel eld
bli skoten på eller overfallen frå to kantar
i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
opne eld
begynne å skyte
puste til elden
prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
Artikkelside
elde
4
IV
elda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
elda
;
samanheng
med
alder
og
elde
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere gammal
;
få til å sjå gammal ut
;
jamfør
eldast
Døme
slitet elder ein
Artikkelside
elde
5
V
elda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
elda
;
av
eld
Tyding og bruk
fyre
(1)
,
kveikje
(1)
(opp)
Døme
elde i omnen
i overført tyding:
eggje
(2)
,
kveikje
(2)
Døme
elde opp krigarane
Artikkelside
brenne
1
I
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
Tyding og bruk
vere i brann
;
stå i loge
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennande
(1)
Døme
låven brenn
;
det brann hos grannen
;
det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld
;
skine sterkt
Døme
himmelen brann i vest
;
stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme
;
bli svidd
Døme
graset brann og visna bort
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
næringsemne som brenn i cellene
vere
eller
kjennast heit
Døme
føtene brann i skoa
;
blodet brenn i årene
svi
(
1
I
, 2)
,
verkje
(1)
Døme
halsen brann av tørste
;
såret brann
ha sterke kjensler for noko
;
vere intenst oppteken av noko
;
kjenne sterk trong eller lyst
;
jamfør
brennande
(2)
Døme
brenne av lyst til å hjelpe
;
brenne for ei sak
;
ho brenn for miljøet
;
han brenn etter å kome i gang
Faste uttrykk
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne inne med
ikkje få selt noko ein vil bli av med
brenne inne med varene
ikkje få seie noko ein vil ha fram
brenne inne med eit spørsmål
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lyset brann ned
bli heilt øydelagd i brann
huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp
;
huset brann opp
brenne ut
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne ut
;
bilen brann ut
om sjukdom: slutte å vere aktiv
gikta har brunne ut
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
usløkkeleg
,
usløkkjeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan sløkkjast
Døme
usløkkeleg
eld
i overført tyding: som ikkje tek slutt
;
utømmeleg
Døme
ha ein usløkkeleg tørste etter opplevingar
;
kjenne eit usløkkeleg hat
Artikkelside
gå gjennom eld og vatn
Tyding og bruk
gjere alt for å hjelpe
;
Sjå:
eld
,
gjennom
,
vatn
Døme
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er ei kjemisk sambinding av hydrogen og oksygen
Døme
den kjemiske formelen for vatn er H
2
O
vatn
(1)
i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
vi treng rein luft og reint vatn
;
drikke eit glas vatn
;
vatnet er skitent
;
du må skylje skjorta i fleire vatn
som etterledd i ord som
kloakkvatn
mineralvatn
vaskevatn
samling av
vatn
(2)
i naturen
Døme
vatnet er djupt ute i fjorden
;
han fall i vatnet som liten
;
dei sette båten på vatnet
;
det er mykje vatn i elva
;
vatnet skvulpa mot svaberga
;
det er 20 °C i vatnet
som etterledd i ord som
ferskvatn
flaumvatn
saltvatn
smeltevatn
vassflate
Døme
symje under vatnet
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
;
dei slo læger vet eit lite vatn
;
turgjengarane fiksa i fleire av vatna langs stien
som etterledd i ord som
fiskevatn
fjellvatn
småvatn
kroppsvæske som liknar
vatn
(1)
Døme
vatnet er gått
;
ha vatn i kneet
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
blautt vatn
kalkfattig vatn
;
mjukt vatn
blod er tjukkare enn vatn
slektskap betyr meir enn venskap
fiske i rørt vatn
utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel
få vatn på mølla
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før
;
bli ivrig
kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet
gå for lut og kaldt vatn
få for lite stell og omsut
ungane gjekk for lut og kaldt vatn
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
gå i vatnet
bade
det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
falle i vatnet
padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
dumme seg ut
;
mislykkast
eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
gå over bekken etter vatn
fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde vatn
ikkje late vatn trengje gjennom
;
vere vasstett
båten heldt ikkje vatn
tole nærmare gransking
;
vere logisk eller rimeleg
undersøkje om teorien held vatn
hardt vatn
kalkhaldig vatn
helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
dempe sterke kjensler hos nokon
;
skuffe
late vatnet
tisse, urinere
leggje inn vatn
ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs
;
føre leidning for rennande vatn inn i hus
vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
mjukt vatn
kalkfattig vatn
;
blautt vatn
ope vatn
isfritt vatn
prelle av som vatn på gåsa
ikkje ha nokon verknad
kritikken prella av som vatn på gåsa
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
vi kasta han ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
sitje på vatn og brød
sitje i fengsel
skremme vatnet av nokon
gjere nokon veldig redd
filmen skremde vatnet av publikum
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
som å skvette vatn på gåsa
heilt fåfengt, bortkasta
stillaste vatnet har djupaste grunnen
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
trø vatnet
røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
vere like som to dropar vatn
vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre
;
vere
identiske
tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside
eldføre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
føre
(
1
I
, 5)
, utstyr til å lage eld med (
til dømes
flint)
Artikkelside
brake
2
II
braka
verb
kløyvd infinitiv:
braka
Vis bøying
Opphav
norrønt
braka
Tyding og bruk
gje ein sterk og knakande lyd
;
dundre
(
2
II)
Døme
det brakar i isen
;
bilane støytte i hop så det braka
om eld:
sprake
(
2
II)
Faste uttrykk
brake laus/laust
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100