Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1172 treff

Bokmålsordboka 1148 oppslagsord

eksempel

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin eximere ‘ta ut’

Betydning og bruk

  1. illustrerende tilfelle, belegg, prototyp
    Eksempel
    • et typisk eksempel;
    • finne et eksempel på det motsatte;
    • belyse med eksempler;
    • vi har sett mange eksempler på det;
    • kan du gi meg et eksempel?
  2. Eksempel
    • tjene som eksempel;
    • et eksempel til etterfølgelse;
    • være et godt eksempel for andre

Faste uttrykk

  • for eksempel
    som et eksempel (1);
    for å nevne et eksempel;
    forkortet f.eks.
    • kan vi møtes i kveld, for eksempel klokka sju?
Artikkelside

pyro-

prefiks

Opphav

av gresk pyr ‘ild’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder ild;
for eksempel i pyroman og pyroteknikk
Artikkelside

puss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av pusse (1

Betydning og bruk

  1. det å pusse (1, 1);
    gjøre ren;
    børste
    Eksempel
    • puss og stell av hest
  2. Eksempel
    • være i full puss
  3. lag av kalk, mørtel eller lignende, for eksempel på mur
    Eksempel
    • pussen skallet av
Artikkelside

punktum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av pungere ‘stikke’

Betydning og bruk

  1. skilletegn (.) som avslutter en setning
  2. tegn for forkorting, for eksempel i ‘ca.’ for ‘cirka’
  3. skilletegn ved tidsuttrykk
    Eksempel
    • han fikk tiden 1.57.05;
    • kl. 12.05
  4. tegn som markerer ordenstall
    Eksempel
    • 3. opplag;
    • Harald 5.
  5. i jus: avsnitt mellom to punktumtegn i en tekst
    Eksempel
    • lovens § 2 andre ledd tredje punktum

Faste uttrykk

  • sette punktum for
    avslutte
    • de har satt punktum for debatten
Artikkelside

daginstitusjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

institusjon (2) hvor noen (for eksempel barn eller syke) oppholder seg på dagtid
Artikkelside

rettsanmodning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

begjæring fra en domstol til en annen (i inn- eller utland) om å få hjelp i forbindelse med en rettergang, for eksempel med oppfordring om vitneavhør, fengsling eller lignende
Artikkelside

rettsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

middel, for eksempel anke eller søknad om gjenopptakelse, som kan benyttes for å få en rettsavgjørelse prøvd på nytt
Artikkelside

rettighetstap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

straff i tillegg til eller istedenfor fengsel, hefte eller bøter, for eksempel tap av stilling
Artikkelside

revansj, revansje

substantiv hankjønn

Uttale

revanˊsj(e); revanˊgsj(e)

Opphav

fra fransk; jamfør revansjere

Betydning og bruk

  1. det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen;
    Eksempel
    • ta revansj;
    • få revansj
  2. seier i for eksempel krig, sport eller spill etter et tidligere nederlag mot samme modstander
Artikkelside

revolvermann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som er bevæpnet med revolver (1), for eksempel en raner eller leiemorder
Eksempel
  • en revolvermann fra Det ville vesten
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

eksempel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin eximere ‘ta ut’

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle som illustrerer ein allmenn regel, representerer ei gruppe eller liknande;
    Døme
    • eit typisk eksempel;
    • eit godt eksempel på inkludering;
    • det er mange eksempel på dette i historia
  2. Døme
    • vere eit eksempel for andre;
    • gå føre med eit godt eksempel

Faste uttrykk

  • for eksempel
    som eit eksempel;
    for å nemne eit eksempel;
    til dømes, til eksempel;
    forkorta f.eks.
    • dårleg inneklima kan føre til helseplager, for eksempel hovudverk
  • til eksempel
    som eit eksempel;
    for å nemne eit eksempel;
    for eksempel, til dømes;
    forkorta t.eks.
    • på øya er det til eksempel funne mange sjeldne planter
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

mønster

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk, av mellomalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Tyding og bruk

  1. førebilete, teikning eller oppskrift til å lage noko etter;
    Døme
    • eg heklar helst utan mønster;
    • kjolen er sydd etter mønster
  2. Døme
    • ho er eit mønster for andre
  3. måte noko er ordna på eller skjer på;
    Døme
    • passe inn i mønsteret;
    • opplæringa går etter eit fast mønster;
    • eg skimtar eit mønster i dei merkelege påfunna hennar
  4. figur, motiv eller teikning til dekorasjon eller liknande, ofte teke att fleire gonger i eit visst system, og gjerne med ulike fargar eller opphøgde parti
    Døme
    • mønsteret i bildekket;
    • i hallen har dei ein tapet med mønster på
  5. form eller type av til dømes sølvtøy eller dekkjetøy
    Døme
    • til bryllaupet ynskte dei seg meir av det mønsteret dei samla på
Artikkelside

lattervekkjande, lattervekkande

adjektiv

Tyding og bruk

som framkallar latter på grunn av for eksempel stor underhaldningsverdi
Døme
  • ein lattervekkjande parodi
Artikkelside

kroneksempel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

typisk eksempel;
Artikkelside

kasus 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som kasus (1

Tyding og bruk

  1. i medisin: sjukdomstilfelle
    Døme
    • eit vanskeleg kasus;
    • ein pasient er meir enn eit kasus
  2. i overført tyding: eksempel (1);
    tilhøve, skjebne
    Døme
    • sosiale kasus;
    • ho skildrar kasusa i blokka si;
    • saken er eit kasus for politikarane
Artikkelside

til eksempel

Tyding og bruk

som eit eksempel (1);
for å nemne eit eksempel;
forkorta t.eks.;
Sjå: eksempel
Døme
  • på øya er det til eksempel funne mange sjeldne planter
Artikkelside

for eksempel

Tyding og bruk

som eit eksempel (1);
for å nemne eit eksempel;
forkorta f.eks.;
Sjå: eksempel
Døme
  • dårleg inneklima kan føre til helseplager, for eksempel hovudverk
Artikkelside

til dømes

Tyding og bruk

for å nemne eit døme;
for eksempel;
forkorta t.d.;
Sjå: døme
Artikkelside

føre 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir

Tyding og bruk

  1. lenger framme enn;
    framfor, framanfor
    Døme
    • liggje langt føre dei andre;
    • ho går føre og eg etter;
    • ‘a’ kjem føre ‘b’;
    • gå føre med eit godt eksempel
  2. på framsida av;
    framfor, framanfor, for (7, 1)
    Døme
    • halde føre nasen;
    • vi står føre ein alvorleg situasjon;
    • dei hadde viktigare ting føre seg
  3. tidlegare enn;
    Døme
    • det var føre mi tid;
    • kome føre tida;
    • vi blir nok ikkje ferdige føre jul
  4. brukt som adverb: heller enn;
    Døme
    • rangere noko føre noko anna;
    • velje raudt føre grønt

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • kjenne seg føre
    gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å kjenne (2, 2)
    • eg kjende meg varleg føre med føtene
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • sjå føre seg
    • ha ein idé om (korleis noko vil bli);
      tru (3, 1)
      • eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane;
      • eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
    • lage seg ei indre førestilling av;
      visualisere (1)
      • eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • ta føre seg
    sjå på, undersøkje;
    fokusere på;
    handsame
    • rapporten tek føre seg økonomi og ressursar;
    • i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet;
    • vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
  • ta seg føre
    gå i gang med (noko)
  • vere føre var
    ta forholdsreglar;
    førebu seg;
    vere forsiktig
    • det er viktig å vere føre var;
    • denne gongen er dei føre var
Artikkelside
Side 1 av 115