Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
103 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

distrikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘(område der en lensherre har) domsrett’

Betydning og bruk

  1. landområde med eget forvaltnings- eller administrasjonsansvar
    Eksempel
    • distriktet Champagne i Frankrike;
    • leger, politi og brannmannskaper i distriktet
  2. landlig område, ofte til forskjell fra by (1 eller sentrum;
    Eksempel
    • styre bosetning og virksomheter til distriktet;
    • ute i distriktene
Artikkelside

rode

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, fra lavtysk ‘tropp, hæravdeling’; opprinnelig fra latin

Betydning og bruk

  1. soldater i militæret som står ved siden av hverandre ved kolonneoppstilling og bak hverandre ved linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivningsdistrikt
  3. om eldre forhold: krets av gårder som skulle holde ved like et visst veistykke, huse omgangsskole og annet
  4. om eldre forhold: veistykke som et distrikt skulle holde ved like;
    jamfør rode (3)
  5. avgrenset del av større område som gruppe av mennesker skal gå gjennom i forbindelse med innsamlingsaksjon, leteaksjon eller lignende
Artikkelside

utkantdistrikt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

distrikt eller område som ligger avsides til;
Artikkelside

distriktsvis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis

Betydning og bruk

inndelt etter distrikt (1)
Eksempel
  • en distriktsvis gjennomgang av situasjonen;
  • distriktsvise variasjoner
  • brukt som adverb:
    • fordele distriktsvis
Artikkelside

utbygd 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bygd eller distrikt som ligger avsides til
Artikkelside

sogn

substantiv intetkjønn

sokn 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt sókn, samme opprinnelse som sokn (1

Betydning og bruk

  1. distrikt med egen kirke
    Eksempel
    • et prestegjeld kan ha mange sogn
  2. folk som sogner til samme kirke;
Artikkelside

skipsregister

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig register (1) over handelsskip over en viss størrelse innenfor et distrikt
Artikkelside

årmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ármaðr, av árr ‘tjener’

Betydning og bruk

i norsk middelalder: kongens eller biskopens ombudsmann i et distrikt
Artikkelside

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tribunus, av tribus, betegnelse på et romersk administrativt distrikt som det i den eldste tiden fantes tre av; jamfør tri-

Betydning og bruk

i antikken: romersk embetsmann
Artikkelside

embetsdistrikt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

distrikt (1) som ligger under ansvarsområdet til et embete (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

distrikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘(område der ein lensherre har) domsrett’

Tyding og bruk

  1. landområde med eige forvaltings- eller administrasjonsansvar
    Døme
    • eldre grenser mellom større distrikt og landsdelar;
    • lensmannskontora i distriktet
  2. landleg område, ofte til skilnad frå by (1, 1) eller sentrum;
    Døme
    • ute i distrikta;
    • motsetnaden mellom distrikt og sentrum
Artikkelside

rode 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, frå lågtysk ‘tropp’; opphavleg frå latin

Tyding og bruk

  1. soldatar i militæret som står ved sida av kvarandre i kolonneoppstilling og bak kvarandre i linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivingsdistrikt
  3. om eldre forhold: krins av gardar som skulle halde ved like eit visst vegstykke, huse omgangsskule og anna
  4. om eldre forhold: vegstykke som eit distrikt skulle halde ved like;
    jamfør rode (1, 3)
  5. avgrensa del av større område som gruppe av menneske skal gå gjennom i samband med innsamlingsaksjon, leiteaksjon eller liknande
Artikkelside

stortingsrepresentant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som representerer eit visst distrikt og eit visst parti på Stortinget
Artikkelside

utkantdistrikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

distrikt eller område som ligg avsides til;
Artikkelside

distriktsvis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

som er delt inn etter distrikt (1)
Døme
  • distriktsvis inndeling;
  • dele ut fleire ferjesamband i distriktsvise pakkar
  • brukt som adverb
    • oppstå distriktsvis
Artikkelside

utbygd 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. avsidesliggjande bygd eller distrikt;
  2. bygd som ligg ved havet eller sjøen eller i låglandet
Artikkelside

skipsregister

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offentleg register (1) over handelsskip over ein viss storleik innanfor eit distrikt
Artikkelside

region

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘retning’

Tyding og bruk

  1. geografisk område;
    Døme
    • dei har fleire verksemder i Hardanger-regionen
  2. særleg i samansetningar: del av kroppen
    Døme
    • ha smerter i regionen rundt navlen

Faste uttrykk

  • dei høgare regionane
    dei høgare luftlaga eller sfærane
Artikkelside

årmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ármaðr, av árr ‘tenar’

Tyding og bruk

i norsk mellomalder: lokal ombodsmann for konge eller biskop i eit distrikt
Artikkelside

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tribunus, av tribus, nemning på eit romersk administrativt distrikt som det i den eldste tida fanst tre av; jamfør tri-

Tyding og bruk

i antikken: romersk embetsmann
Artikkelside