Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

distrikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘(område der en lensherre har) domsrett’

Betydning og bruk

  1. landområde med eget forvaltnings- eller administrasjonsansvar
    Eksempel
    • distriktet Champagne i Frankrike;
    • leger, politi og brannmannskaper i distriktet
  2. landlig område, ofte til forskjell fra by (1 eller sentrum;
    Eksempel
    • styre bosetning og virksomheter til distriktet;
    • ute i distriktene

utkantdistrikt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

distrikt eller område som ligger avsides til;

distriktsvis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis

Betydning og bruk

inndelt etter distrikt (1)
Eksempel
  • en distriktsvis gjennomgang av situasjonen;
  • distriktsvise variasjoner
  • brukt som adverb:
    • fordele distriktsvis

utbygd 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bygd eller distrikt som ligger avsides til

sogn

substantiv intetkjønn

sokn 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt sókn, samme opprinnelse som sokn (1

Betydning og bruk

  1. distrikt med egen kirke
    Eksempel
    • et prestegjeld kan ha mange sogn
  2. folk som sogner til samme kirke;

skipsregister

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig register (1) over handelsskip over en viss størrelse innenfor et distrikt

årmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ármaðr, av árr ‘tjener’

Betydning og bruk

i norsk middelalder: kongens eller biskopens ombudsmann i et distrikt

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tribunus, av tribus, betegnelse på et romersk administrativt distrikt som det i den eldste tiden fantes tre av; jamfør tri-

Betydning og bruk

i antikken: romersk embetsmann

embetsdistrikt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

distrikt (1) som ligger under ansvarsområdet til et embete (1)

sjeviot

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, etter Cheviot Hills, distrikt på begge sider av grensen mellom England og Skottland

Betydning og bruk

  1. britisk sauerase innført i Norge i 1850-årene;
  2. diagonalvevd tøy (opprinnelig av grov ull fra sjeviotsau)

Nynorskordboka 51 oppslagsord

distrikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘(område der ein lensherre har) domsrett’

Tyding og bruk

  1. landområde med eige forvaltings- eller administrasjonsansvar
    Døme
    • eldre grenser mellom større distrikt og landsdelar;
    • lensmannskontora i distriktet
  2. landleg område, ofte til skilnad frå by (1, 1) eller sentrum;
    Døme
    • ute i distrikta;
    • motsetnaden mellom distrikt og sentrum

stortingsrepresentant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som representerer eit visst distrikt og eit visst parti på Stortinget

utkantdistrikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

distrikt eller område som ligg avsides til;

distriktsvis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

som er delt inn etter distrikt (1)
Døme
  • distriktsvis inndeling;
  • dele ut fleire ferjesamband i distriktsvise pakkar
  • brukt som adverb
    • oppstå distriktsvis

utbygd 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. avsidesliggjande bygd eller distrikt;
  2. bygd som ligg ved havet eller sjøen eller i låglandet

skipsregister

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offentleg register (1) over handelsskip over ein viss storleik innanfor eit distrikt

region

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘retning’

Tyding og bruk

  1. geografisk område;
    Døme
    • dei har fleire verksemder i Hardanger-regionen
  2. særleg i samansetningar: del av kroppen
    Døme
    • ha smerter i regionen rundt navlen

Faste uttrykk

  • dei høgare regionane
    dei høgare luftlaga eller sfærane

årmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ármaðr, av árr ‘tenar’

Tyding og bruk

i norsk mellomalder: lokal ombodsmann for konge eller biskop i eit distrikt

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tribunus, av tribus, nemning på eit romersk administrativt distrikt som det i den eldste tida fanst tre av; jamfør tri-

Tyding og bruk

i antikken: romersk embetsmann

sokn 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sókn; same opphav som sokn (1

Tyding og bruk

  1. distrikt som har særskild kyrkje
    Døme
    • eit prestegjeld kan ha mange sokner
  2. folk som soknar til same kyrkje;