Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
27349 treff

Bokmålsordboka 13337 oppslagsord

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Betydning og bruk

3. person entall nøytrum;
Eksempel
  • huset står som det stod;
  • hent bildet og vis det til bestemor;
  • rommet og dets utstrekning
Artikkelside

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, nøytrum av sá ‘den’

Betydning og bruk

3. person entall nøytrum, trykksterkt;
Eksempel
  • havregryn og vann, det var alt vi hadde;
  • det huset kjøper vi!
  • hva er det for noe?
Artikkelside

det 3

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

  1. som formelt subjekt:
    Eksempel
    • det hele begynte i 1982;
    • det er viktig å kjenne instruksene;
    • det er lov å prøve seg;
    • det er stoler på dekk;
    • det går bra;
    • det gjør vondt;
    • det dages, lysner;
    • det regner, snør, blåser, brenner
  2. som predikativ:
    Eksempel
    • Er hun syk?' - ‘Ja, hun er det'
  3. som formelt objekt:
    Eksempel
    • det skal du få meg til å tro!
    • gjøre det forbi;
    • ha det med å klage;
    • ta det med ro;
    • gjøre det godt, dårlig;
    • har du det bra?
Artikkelside

det 4

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

foranstilt bestemt art (av det (2) nøytrum entall;
Eksempel
  • i det Herrens år – etter tysk;
  • med det første, samme;
  • ikke det grann;
  • det beste av alt;
  • i det lengste;
  • prøve med det gode

Faste uttrykk

  • ligge på det siste
    ligge for døden
Artikkelside

ingen/ikke spøk

Betydning og bruk

ikke en lett sak;
Se: spøk
Eksempel
  • storm på sjøen er ingen spøk;
  • det er ikke spøk å drive fiskeoppdrett
Artikkelside

spøke for

Betydning og bruk

være fare for;
se stygt ut;
Se: spøke
Eksempel
  • det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

  1. opptre som spøkelse;
    gå igjen;
    Eksempel
    • det spøker der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
  2. være til stede;
    dukke opp
    Eksempel
    • noe spøker i tankene
  3. drive med spøk;
    ikke mene alvor;
    skjemte, fjase, tulle
    Eksempel
    • de spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikke til å spøke med
    ikke god å komme ut for
  • spøke for
    være fare for;
    se stygt ut
    • det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside

spøk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

muntert påfunn;
skjemt, moro, spas;
til forskjell fra alvor
Eksempel
  • en uskyldig spøk;
  • gjøre noe for spøk;
  • slå noe bort i spøk;
  • ta noe for spøk;
  • spøk og alvor

Faste uttrykk

  • ingen/ikke spøk
    ikke en lett sak
    • storm på sjøen er ingen spøk;
    • det er ikke spøk å drive fiskeoppdrett
Artikkelside

språkundertrykkelse

substantiv hankjønn

språkundertrykking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å holde nede eller ikke ville godkjenne et skriftspråk eller talemål
Artikkelside

språkøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av øre (3

Betydning og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Eksempel
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp barns språkøre
  2. evne til å lære og kjenne igjen fremmede språk og dialekter
    Eksempel
    • innlæreren har et godt språkøre
Artikkelside

Nynorskordboka 14012 oppslagsord

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør han, ho (2 og dei (1
Døme
  • huset står som det stod;
  • ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, n av sá ‘den’

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør den og og dei (2
Døme
  • sjå det (huset) (der);
  • korleis det?
  • det var verre, det;
  • rop, og det høgt!
  • reise sin veg, det går ikkje;
  • det å leve;
  • det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok;
  • 1,80 og vel så det;
  • du kan kome hit for det – likevel
  • som relativ
    • det ein har lova, får ein halde
Artikkelside

det 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

  1. formelt subjekt eller objekt:
    Døme
    • det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid;
    • ha det bra;
    • ta det med ro;
    • korleis står det til?
    • ha det med å klage
  2. førebels subjekt:
    Døme
    • det kom ein bil;
    • det var mange som prøvde seg
    • ettersett:
      • kva er det?
Artikkelside

det 4

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2; jamfør den (2 og dei (3

Tyding og bruk

i inkjekjønn eintal:
Døme
  • det store huset;
  • det meste;
  • (i) det heile;
  • ho gjekk på det beste ho vann;
  • ikkje det bøss, slag;
  • liggje på det siste;
  • med det første, det same
Artikkelside

parallelt univers

Tyding og bruk

Sjå: parallell
  1. (førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
    Døme
    • i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll;
    • dei rike lever i eit parallelt univers
  2. i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers
Artikkelside

i pannebrasken

Tyding og bruk

i tankane;
i medvitet;
Døme
  • ideen ligg lengst framme i pannebrasken;
  • det er viktig å ha reglane fremst i pannebrasken;
  • vi må ha tanken om respekt i pannebrasken
Artikkelside

pannebrask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste og fremste del av hovudet;
Døme
  • ta ballen på pannebrasken

Faste uttrykk

  • i pannebrasken
    i tankane;
    i medvitet
    • ideen ligg lengst framme i pannebrasken;
    • det er viktig å ha reglane fremst i pannebrasken;
    • vi må ha tanken om respekt i pannebrasken
Artikkelside

i løynd

Tyding og bruk

i smug, i skjul;
hemmeleg, løynleg;
usett;
Sjå: løynd
Døme
  • møtast i løynd;
  • halde seg i løynd;
  • det hende i djupaste løynd
Artikkelside

løynd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leynd; av løyne (2

Tyding og bruk

det å vere løynd (2;
Døme
  • løynder ingen snakkar om

Faste uttrykk

  • i løynd
    i smug, i skjul;
    hemmeleg, løynleg;
    usett
    • møtast i løynd;
    • halde seg i løynd;
    • det hende i djupaste løynd
Artikkelside

leke 3

leka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt leka; truleg frå lågtysk lecken

Tyding og bruk

  1. renne, drype, sive gjennom mindre opningar
    Døme
    • vatnet lak inn i båten;
    • lufta lak ut av ballongen;
    • det lek gass frå røyret
  2. i overført tyding: bli kjend
    Døme
    • løyndomen lak ut
  3. vere utett, ha sprekker eller hol
    Døme
    • spannet lek;
    • taket lek;
    • leke som ein sil
  4. i overført tyding: røpe noko for nokon
    Døme
    • leke viktige opplysningar til pressa
Artikkelside