Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
27758 treff

Bokmålsordboka 13579 oppslagsord

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Betydning og bruk

3. person entall nøytrum;
Eksempel
  • huset står som det stod;
  • hent bildet og vis det til bestemor;
  • rommet og dets utstrekning
Artikkelside

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, nøytrum av sá ‘den’

Betydning og bruk

3. person entall nøytrum, trykksterkt;
Eksempel
  • havregryn og vann, det var alt vi hadde;
  • det huset kjøper vi!
  • hva er det for noe?
Artikkelside

det 3

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

  1. som formelt subjekt:
    Eksempel
    • det hele begynte i 1982;
    • det er viktig å kjenne instruksene;
    • det er lov å prøve seg;
    • det er stoler på dekk;
    • det går bra;
    • det gjør vondt;
    • det dages, lysner;
    • det regner, snør, blåser, brenner
  2. som predikativ:
    Eksempel
    • Er hun syk?' - ‘Ja, hun er det'
  3. som formelt objekt:
    Eksempel
    • det skal du få meg til å tro!
    • gjøre det forbi;
    • ha det med å klage;
    • ta det med ro;
    • gjøre det godt, dårlig;
    • har du det bra?
Artikkelside

det 4

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

foranstilt bestemt art (av det (2) nøytrum entall;
Eksempel
  • i det Herrens år – etter tysk;
  • med det første, samme;
  • ikke det grann;
  • det beste av alt;
  • i det lengste;
  • prøve med det gode

Faste uttrykk

  • ligge på det siste
    ligge for døden
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange steg
  2. i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
    Eksempel
    • ta et steg om gangen;
    • prosjektet har tatt et steg i riktig retning
  3. Eksempel
    • lære seg stegene i vals
  4. avstand mellom hver fot når en går
    Eksempel
    • keeperen tok et steg til høyre
  5. tverrtre til å trå på
    Eksempel
    • det øverste steget i stigen
  6. grad eller punkt i en skala;
    fase eller stadium i en utvikling;
    trinn

Faste uttrykk

Artikkelside

start

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør starte

Betydning og bruk

  1. det å begynne på noe;
    Eksempel
    • foretaket fikk en dårlig start;
    • turen var vellykket helt fra starten
  2. det å starte (på signal) i en idrettskonkurranse
    Eksempel
    • konkurransen fra start til mål;
    • 15 lag stilte til start i stafetten;
    • hele feltet fikk en god start;
    • være raskt ute i starten
  3. det å få i gang (motor, kjøretøy eller lignende)
    Eksempel
    • få start på motoren
  4. sted eller punkt der noe begynner;
    Eksempel
    • vi måtte rykke tilbake til start;
    • ved starten av året så ting vesentlig bedre ut
Artikkelside

stek 2, steik 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sterk varme, særlig fra sola;
    jamfør solstek
    Eksempel
    • arbeide midt i steken
  2. det å steke (1) eller bli stekt
    Eksempel
    • gi noe en rask stek

Faste uttrykk

  • den som er med på leken, får smake/tåle steken
    den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
Artikkelside

steinstøtte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå som en steinstøtte
  2. minnestøtte av stein
    Eksempel
    • det ble reist en steinstøtte til minne om hendelsen
Artikkelside

steinalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: tidsperiode da det var vanlig å bruke stein til redskap og våpen;
    til forskjell fra bronsealder og jernalder
  2. i overført betydning: svært gammeldags tilstand eller tankegang
    Eksempel
    • befinne seg i steinalderen
Artikkelside

Nynorskordboka 14179 oppslagsord

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør han, ho (2 og dei (1
Døme
  • huset står som det stod;
  • ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, n av sá ‘den’

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør den og og dei (2
Døme
  • sjå det (huset) (der);
  • korleis det?
  • det var verre, det;
  • rop, og det høgt!
  • reise sin veg, det går ikkje;
  • det å leve;
  • det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok;
  • 1,80 og vel så det;
  • du kan kome hit for det – likevel
  • som relativ
    • det ein har lova, får ein halde
Artikkelside

det 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

  1. formelt subjekt eller objekt:
    Døme
    • det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid;
    • ha det bra;
    • ta det med ro;
    • korleis står det til?
    • ha det med å klage
  2. førebels subjekt:
    Døme
    • det kom ein bil;
    • det var mange som prøvde seg
    • ettersett:
      • kva er det?
Artikkelside

det 4

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2; jamfør den (2 og dei (3

Tyding og bruk

i inkjekjønn eintal:
Døme
  • det store huset;
  • det meste;
  • (i) det heile;
  • ho gjekk på det beste ho vann;
  • ikkje det bøss, slag;
  • liggje på det siste;
  • med det første, det same
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noko å hjelpe seg med;
    ha noko å by på eller fare med
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

kven 2

pronomen

Opphav

norrønt hverr, akkusativ eintal m hvern; jamfør kva

Tyding og bruk

særleg om personar:
  1. brukt som substantivisk spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kven er det?
    • kven har gjort det?
    • kven såg du?
    • kven skal du til?
    • kven sitt hus er det?
    • kven (var det) som kom?
  2. brukt som substantivisk spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho visste kven syndaren var
  3. brukt som ubunde relativord:
    Døme
    • spør kven du vil;
    • kurset er for kven som helst – for alle
Artikkelside

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Tyding og bruk

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da? – korleis blir det da?
    • kva no? – korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen? – skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva? – ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best? – jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva? – veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva! – no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Døme
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie
Artikkelside

falle ein stein frå nokons hjarte

Tyding og bruk

bli fri frå ei tung bør (1, 2);
Sjå: stein
Døme
  • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
Artikkelside

steinstøtte, steinstytte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå som ei steinstøtte
  2. minnestøtte av stein
    Døme
    • det vart reist ei høg steinstøtte på staden
Artikkelside

ikkje liggje att stein på stein

Tyding og bruk

vere eller bli heilt øydelagd;
Sjå: stein
Døme
  • dei plyndra staden til det ikkje låg att stein på stein
Artikkelside