Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2301 treff

Bokmålsordboka 1119 oppslagsord

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk de(i)l

Betydning og bruk

  1. avgrenset stykke (1, 1) av en helhet;
    Eksempel
    • mangle en del;
    • sette inn nye deler;
    • bilen består av mange deler
  2. delmengde av en helhet
    Eksempel
    • alle deler av befolkningen;
    • i første del av programmet;
    • store deler av året;
    • det var en del av avtalen
  3. mulig alternativ
    Eksempel
    • jeg vil ikke anbefale noen av delene;
    • begge deler er riktig
  4. det å ha eierskap i eller være med på;
    Eksempel
    • ta del i feiringen;
    • ha del i foreldreansvaret;
    • få sin del av arven;
    • også barna kan ta del i arbeidet

Faste uttrykk

  • bli noen til del
    bli gitt til noen;
    falle i noens lodd (1, 1)
    • oppmerksomheten som ble henne til del;
    • kritikkene som har blitt dem til del
  • en del
    nokså mange eller mye
    • i en del tilfeller;
    • dette medfører en del arbeid;
    • det kom en del mennesker;
    • han var en del skadd i fjor
  • for all del
    mer enn noe annet;
    framfor alt
    • husk for all del å drikke nok vann!
  • for den del
    for den saks skyld;
    i og for seg
    • eller noe annet for den del;
    • det holder med en kopp kaffe for den del
  • for noens del
    • etter noens ønske eller preferanse
      • for min del vil jeg si meg enig;
      • direktøren synes for sin del at det var en god idé;
      • for hans del passer det bra
    • for noen eller noe;
      på grunn av
      • sesongen var over for hans del;
      • det blir for dyrt for vår del;
      • vi gjør ikke dette for pengenes del
  • i alle deler
    på alle måter
    • det er i alle deler en sørgelig historie
  • til dels
    til en viss grad;
    delvis
    • det var meldt opphold og til dels pent vær
Artikkelside

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stykke opp en helhet i mindre enheter;
    kløyve, skille
    Eksempel
    • rommet er delt i to;
    • hun delte eplet i små biter
    • brukt som adjektiv:
      • delte meninger
  2. Eksempel
    • gange og dele;
    • 18 delt på 6 er 3
  3. skifte (2, 5), fordele;
    levere
    Eksempel
    • de deler på oppgavene;
    • slektningene delte arven mellom seg;
    • dele utbyttet likt
  4. ha felles eierskap over;
    ha sammen
    Eksempel
    • dele rom;
    • idrettsutøverne delte seieren;
    • dele omsorgen for barna
  5. meddele, fortelle, informere;
    gi andre innsikt i
    Eksempel
    • dele et innlegg på sosiale medier;
    • de delte sine innerste tanker;
    • dele strategien med resten av laget;
    • han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelinger;
    gruppere, avgrense (2)
    • dele inn elevene i fire grupper;
    • teksten er delt inn avsnitt
  • dele seg
    splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
    samle seg i to eller flere grupperinger
    • cellene deler seg;
    • partiet delte seg i to
  • dele syn
    være enig
    • vi deler syn på mange vesentlige punkter;
    • de unge deler ikke alltid syn med de eldre
  • dele ut
    gi (1), overrekke;
    fordele
    • dele ut en pris;
    • dele ut brosjyrer
Artikkelside

forkant

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

forreste kant eller del av noe
Eksempel
  • forkanten på vingen ble skadd i sammenstøtet

Faste uttrykk

  • i forkant av
    før noe annet
    • komme i forkant;
    • debatten i forkant av voteringen har vært nokså samstemt
Artikkelside

parasympatisk

adjektiv

Opphav

jamfør para-

Faste uttrykk

Artikkelside

pannelapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fremste del av hjernen
Eksempel
  • planlegging, impulser, personlighet og språk har alle hovedsetet sitt i pannelappen
Artikkelside

pannebrask

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste og fremste del av hodet;
Eksempel
  • ta ballen på bannebrasken
Artikkelside

panne 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som panne (1

Betydning og bruk

øverste og fremste del av hodet
Eksempel
  • rynke pannen;
  • hun slo seg for pannen
Artikkelside

panel

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig av latin pannellus, diminutiv av pannus ‘tøystykke’

Betydning og bruk

  1. kledning på vegg, ofte av planker eller bord (2, 2)
    Eksempel
    • innvendig panel;
    • de hadde blått panel på soverommet
  2. stykke eller lengde av tøy
    Eksempel
    • genseren er satt sammen av seks paneler
  3. tavle eller brett med måleinstrumenter, brytere, kontakter eller lignende
    Eksempel
    • panelet hadde både lamper og brytere
  4. firkantet plate som er del i en teknisk eller elektrisk installasjon, for eksempel solcellepanel og panelovn
  5. gruppe av utvalgte personer som drøfter en sak, ofte med tilhørere
    Eksempel
    • i panelet deltok så vel lærere som elever
Artikkelside

gjentakelsestegn, gjentagelsestegn, gjentaingstegn, gjentakingstegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i musikk: tegn (||: :||) som markerer at en del av et musikkstykke skal gjentas;
i sangtekster: tegn (/: :/) som markerer at ord eller linjer skal gjentas;
Artikkelside

gjelleblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bladformet del av gjeller
Artikkelside

Nynorskordboka 1182 oppslagsord

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk de(i)l

Tyding og bruk

  1. avgrensa stykke (1, 1) av ein heilskap;
    Døme
    • utskiftbare delar;
    • dele kaka i to delar;
    • uret består av mange delar
  2. delmengd av ein heilskap
    Døme
    • denne delen av verda;
    • den første delen av boka;
    • dei er ein viktig del av samfunnet;
    • forskarane skal ha ein stor del av æra
  3. mogleg alternativ
    Døme
    • ingen av delane;
    • begge delar er like bra
  4. det å ha eigarskap i eller vere med på;
    Døme
    • få sin del av arven;
    • ta del i arbeidet;
    • ha del i sameiget;
    • ha del i foreldreansvaret

Faste uttrykk

  • bli nokon til del
    bli gjeven til nokon;
    falle på nokon sin part (3)
    • gåva som vart meg til del
  • ein del
    nokså mange eller mykje
    • ein del elevar trivst ikkje på skulen;
    • gjere ein del endringar;
    • ein god del dyrare enn forventa;
    • dei syklar ein del
  • for all del
    meir enn noko anna;
    framfor alt
    • hald deg for all del i ro!
  • for den del
    for den saks skuld;
    i og for seg
    • eller noko heilt anna for den del
  • for nokon sin del
    • etter ynsket eller preferansen til nokon
      • eg for min del er lei av alt maset;
      • for hennar del passa det fint;
      • ho er for sin del skeptisk til ideen
    • for nokon eller noko;
      på grunn av
      • dei kjøpte huset mest for utsikta sin del;
      • ete sunt for helsa sin del
  • i alle delar
    på alle måtar
    • alternativet er i alle delar det same no som før
  • til dels
    til ei viss grad;
    delvis
    • påstanden er til dels sjølvmotseiande
Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

pannelapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fremste del av hjernen
Døme
  • pannelappen er senter for språk, planlegging, impulsar og personlegdom
Artikkelside

pannebrask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste og fremste del av hovudet;
Døme
  • ta ballen på pannebrasken
Artikkelside

panne 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som panne (1

Tyding og bruk

øvste og fremste del av hovudet;
Døme
  • få eit slag i panna;
  • han rynka panna
Artikkelside

panel

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg av latin pannellus, diminutiv av pannus ‘tøystykke’

Tyding og bruk

  1. kledning på vegg, ofte av plankar eller bord (2, 2)
    Døme
    • utvendig panel;
    • dei måla panelet i stova
  2. stykke eller lengd av tøy
    Døme
    • jakka har panel i fleire fargar
  3. tavle eller brett med måleinstrument, brytarar, kontaktar eller liknande
    Døme
    • eit panel med ein brytar for kvar lyspære
  4. firkanta plate som er del i ein teknisk eller elektrisk installasjon, til dømes solcellepanel og panelomn
  5. gruppe av utvalde personar som drøftar ei sak, ofte med tilhøyrarar
    Døme
    • eit breitt samansett panel deltok i debatten
Artikkelside

gjelleblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bladforma del av gjeller
Artikkelside

gjentaksteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

musikk: teikn (||: :||) som markerar at ein del av eit musikkstykke skal gjentakast;
i songtekstar: teikn (/: :/) som markerar at ord eller linjer skal gjentakast;
Artikkelside

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. det å ta;
    Døme
    • fangtak;
    • ta tak i noko;
    • få godt tak
    • i overført tyding:
      • mistak;
      • overtak
  2. (kraftig) rørsle med hand eller fot
    Døme
    • symjetak;
    • spadetak;
    • åretak
  3. Døme
    • basketak;
    • brytetak;
    • ryggtak;
    • ta eit tak med nokon
    • (på)røyning
      • krafttak;
      • skippertak
    • ri (1
      • sjukdomen kjem i harde tak
    • i overført tyding: merg, styrke (1
      • det er ikkje tak i han
  4. Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • ho har eit tak på meg
  5. bolk, avdeling, etappe, (kort) stund, rykk
    Døme
    • eit heilt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • i eitt tak – utan stans
  6. del av reiskap som ein held i
    Døme
    • handtak
  7. stad der ein tek ut noko
    Døme
    • høytak;
    • sandtak

Faste uttrykk

  • få taket på
    meistre, greie noko(n)
  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside
Side 1 av 119