Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 1303 oppslagsord

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk de(i)l

Betydning og bruk

avgrenset stykke (1, 1) av en helhet;
bit (2, 2), element (3), komponent
Eksempel
- mangle en del;
- sette inn nye deler;
- bilen består av mange deler
- - bestanddel
  - reservedel
  - setningsdel
delmengde av en helhet
Eksempel
- alle deler av befolkningen;
- i første del av programmet;
- store deler av året;
- det var en del av avtalen
- - landsdel
  - verdensdel
mulig alternativ
Eksempel
- jeg vil ikke anbefale noen av delene;
- begge deler er riktig
det å ha eierskap i eller være med på;
andel, part (3), lodd (1, 1)
Eksempel
- ta del i feiringen;
- ha del i foreldreansvaret;
- få sin del av arven;
- også barna kan ta del i arbeidet

Faste uttrykk

bli noen til del
bli gitt til noen;
falle i noens lodd (1, 1)
oppmerksomheten som ble henne til del;
kritikkene som har blitt dem til del
en del
nokså mange eller mye
i en del tilfeller;
dette medfører en del arbeid;
det kom en del mennesker;
han var en del skadd i fjor
for all del
mer enn noe annet;
framfor alt
husk for all del å drikke nok vann!
for den del
for den saks skyld;
i og for seg
eller noe annet for den del;
det holder med en kopp kaffe for den del
for noens del
1. etter noens ønske eller preferanse
  for min del vil jeg si meg enig;
  direktøren synes for sin del at det var en god idé;
  for hans del passer det bra
2. for noen eller noe;
  på grunn av
  sesongen var over for hans del;
  det blir for dyrt for vår del;
  vi gjør ikke dette for pengenes del
i alle deler
på alle måter
det er i alle deler en sørgelig historie
til dels
til en viss grad;
delvis
det var meldt opphold og til dels pent vær

Artikkelside

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

stykke opp en helhet i mindre enheter;
kløyve, skille
Eksempel
- rommet er delt i to;
- hun delte eplet i små biter
- brukt som adjektiv:
  delte meninger
dividere
Eksempel
- gange og dele;
- 18 delt på 6 er 3
skifte (2, 5), fordele;
levere
Eksempel
- de deler på oppgavene;
- slektningene delte arven mellom seg;
- dele utbyttet likt
ha felles eierskap over;
ha sammen
Eksempel
- dele rom;
- idrettsutøverne delte seieren;
- dele omsorgen for barna
meddele, fortelle, informere;
gi andre innsikt i
Eksempel
- dele et innlegg på sosiale medier;
- de delte sine innerste tanker;
- dele strategien med resten av laget;
- han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

dele inn
samle i ulike grupper eller inndelinger;
gruppere, avgrense (2)
dele inn elevene i fire grupper;
teksten er delt inn avsnitt
dele seg
splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
samle seg i to eller flere grupperinger
cellene deler seg;
partiet delte seg i to
dele syn
være enig
vi deler syn på mange vesentlige punkter;
de unge deler ikke alltid syn med de eldre
dele ut
gi (1), overrekke;
fordele
dele ut en pris;
dele ut brosjyrer

Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
- jeg kjørte til byen;
- vi skal reise til Tromsø;
- du må gå til tannlegen;
- jeg skal følge deg til døra;
- de dro fra sted til sted;
- hun spilte ballen til keeperen
- brukt som adverb:
  publikum strømmet til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
- du må ta av til venstre;
- jeg våknet til en ny dag;
- hun snudde ryggen til meg;
- han nikket til naboen;
- huset har utsikt til sjøen;
- vi stod ansikt til ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
- hun kommer til å bli til noe stort;
- de så tegn til bedring;
- trollet ble til stein
- brukt som adverb:
  pasienten friskner til;
  dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
- de står til rådighet;
- huset er til leie;
- mange var til stede
- brukt som adverb:
  butikken holder til i sentrum;
  hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
- krigen varte fra 1940 til 1945;
- hun jobber fra ni til fem;
- vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
- turen tar to til tre timer;
- barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- jeg stod i vann til knærne;
- summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
- vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
- alt til sin tid;
- de begynner på skolen til høsten;
- jeg er ferdig til 17. mai;
- skal vi møtes i morgen til samme tid?
- jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
- slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
- studentene leste til eksamen;
- han har fått en bok til gjennomsyn;
- dette er et redskap til å grave med;
- det ringte inn til skoletimen;
- vi kledde oss til fest;
- jeg har til hensikt å dra tidlig;
- jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
- denne døra er til å låse;
- snart er han i stand til å sykle alene;
- heldigvis hadde hun mot til å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
- han hadde god grunn til å gråte;
- slurv var årsaken til ulykken;
- hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
- du hører til hos oss;
- han knyttet seg til stefaren;
- hun er veldig bundet til bestemoren;
- de tar gjerne en dram til maten;
- det ligger til slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
- du er for liten til å være oppe så lenge;
- maten er for god til å kastes;
- han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
- har du nøkkel til kontoret?
- han er far til to;
- det er hunden til naboen
brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
Eksempel
- det er på tide å gå til sengs;
- vi satt lenge til bords;
- i påsken skal vi til fjells;
- vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
- de har bare maskinen til låns;
- hytta er til salgs;
- kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
- dette får vi ha til gode;
- heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
1. gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
3. hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
5. akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
6. gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
de kunne vise til svært gode resultater;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere;
forekomme
reglene er til for å følges;
bøkene er bare til pynt;
gleden over bare å være til

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

tilbringer

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Zubringer

Betydning og bruk

del av skytevåpen som fører en patron fra magasinet til ladestilling
maskindel som bringer noe fra ett sted til et annet

Artikkelside

tidligvakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vakt (, 2) første del av dagen

Eksempel

neste uke har jeg tidligvakt i barnehagen

Artikkelside

vaffelhjerte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hjerteformet del av en vaffelplate

Artikkelside

voksenliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av livet der en er voksen;

til forskjell fra barndom (1)

Eksempel

få problemer i voksenlivet;
en god barndom legger grunnlaget for et godt voksenliv

Artikkelside

enklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin in ‘i’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe innelukket’

Betydning og bruk

stat eller del av en stat som er helt omgitt av territoriet til en annen stat;
jamfør eksklave
Eksempel
- San Marino ligger som en enklave i Italia;
- Vest-Berlin lå som en enklave i Øst-Tyskland
område eller gruppe som skiller seg fra omgivelsene
Eksempel
- enklaver av etniske grupper fra nabolandene

Artikkelside

eksklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ex ‘ut av, bort (fra)’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe som er lukket ute’

Betydning og bruk

del av en stat som geografisk er helt atskilt fra statens hovedterritorium

Eksempel

de spanske eksklavene i Nord-Afrika;
den russiske eksklaven mellom Polen og Litauen;
øyer regnes ikke som eksklaver

Artikkelside

Nynorskordboka 1303 oppslagsord

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk de(i)l

Tyding og bruk

avgrensa stykke (1, 1) av ein heilskap;
bete (2, 3), element (3), komponent
Døme
- utskiftbare delar;
- dele kaka i to delar;
- uret består av mange delar
- - maskindel
  - reservedel
  - setningsdel
delmengd av ein heilskap
Døme
- denne delen av verda;
- den første delen av boka;
- dei er ein viktig del av samfunnet;
- forskarane skal ha ein stor del av æra
- - bydel
  - landsdel
mogleg alternativ
Døme
- ingen av delane;
- begge delar er like bra
det å ha eigarskap i eller vere med på;
eigardel, part (3), lott
Døme
- få sin del av arven;
- ta del i arbeidet;
- ha del i sameiget;
- ha del i foreldreansvaret

Faste uttrykk

bli nokon til del
bli gjeven til nokon;
falle på nokon sin part (3)
gåva som vart meg til del
ein del
nokså mange eller mykje
ein del elevar trivst ikkje på skulen;
gjere ein del endringar;
ein god del dyrare enn forventa;
dei syklar ein del
for all del
meir enn noko anna;
framfor alt
hald deg for all del i ro!
for den del
for den saks skuld;
i og for seg
eller noko heilt anna for den del
for nokon sin del
1. etter ynsket eller preferansen til nokon
  eg for min del er lei av alt maset;
  for hennar del passa det fint;
  ho er for sin del skeptisk til ideen
2. for nokon eller noko;
  på grunn av
  dei kjøpte huset mest for utsikta sin del;
  ete sunt for helsa sin del
i alle delar
på alle måtar
alternativet er i alle delar det same no som før
til dels
til ei viss grad;
delvis
påstanden er til dels sjølvmotseiande

Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
kløyve, skilje
Døme
- dele noko på tvers;
- kokken delte først potetene i små biter;
- elva deler landskapet i to
- brukt som adjektiv:
  det er delte meiningar om kva som er best;
  mange foreldre har delt omsorg
dividere
Døme
- gonge og dele;
- 12 delt på 3 er 4
skifte (2, 5), fordele;
levere (1)
Døme
- fiskarane delte fangsten mellom seg;
- arbeidet er delt på fleire byggjefirma
ha felles eigarskap over;
ha saman
Døme
- dele hybel;
- dele æra;
- eg deler ikkje meininga di
informere, fortelje, kunngjere;
gje andre innsikt i
Døme
- venninnene delte alt med kvarandre;
- dele innlegg på sosiale medium;
- dele meiningane sine;
- han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

dele inn
samle i ulike grupper eller inndelingar;
gruppere, avgrense (2)
boka er delt inn i femten kapittel
dele seg
splitte seg i fleire delar eller komponentar;
samle seg i to eller fleire grupperingar
retten delte seg i saka
dele syn
vere samd
eg deler syn med partiet i mange saker
dele ut
gje (1), overrekkje;
fordele
dele ut ein pris;
dei delte ut gratis vaflar på arrangementet

Artikkelside

tilbringar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Zubringer

Tyding og bruk

del i skytevåpen som fører ei patron frå magasinet til ladestilling
maskindel som fører noko frå ein stad til ein annan

Artikkelside

tilbod

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tilby

Tyding og bruk

det ein tilbyr eller blir tilboden;
ytring, skriv og liknande der noko blir tilbode
Døme
- han har enno ikkje fått tilbod om arbeid
- - ekteskapstilbod
  - fredstilbod
  - profftilbod
skriftleg utsegn frå eit firma om å utføre eit arbeid eller levere ei teneste for ei viss betaling;
anbod
Døme
- firmaet leverte eit skriftleg tilbod på arbeidet;
- vi henta inn tilbod frå fleire leverandørar
alt som finst av eit vareslag eller visse tenester på marknaden
Døme
- prisen blir fastsett av tilhøvet mellom tilbod og etterspurnad
høve til å ta del på eit arrangement, eit kurs, ei teneste eller liknande
Døme
- klubben har eit godt tilbod til ungdomen
- - dagtilbod
  - kulturtilbod
  - undervisningstilbod
det at ei vare blir tilboden på marknaden til ein pris som ligg under den normale
Døme
- butikken har brød på tilbod denne veka;
- eg kjøpte kjolen på tilbod
- - introduksjonstilbod
  - lokketilbod
  - pangtilbod

Artikkelside

tidlegvakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vakt (, 2) første del av dagen

Døme

ha tidlegvakt på sjukehuset

Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
Døme
- tida går;
- det var som om tida stod still;
- arbeidet trekte ut i tid;
- dei hadde inga tid å miste;
- tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer;
tidsrom
Døme
- vi har dårleg tid;
- har de tid til ein prat?
- behandlinga tek kort tid;
- du har nok tid på deg til å rekke det;
- vi har inga tid å kaste bort;
- han tok seg god tid på oppgåva;
- eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
- kan du ta tida på meg?
- ho har ei sterk tid på 1500 m;
- fløyta gjekk for full tid
- - arbeidstid
  - kontortid
  - vinnartid
tidspunkt, augeblink (2)
Døme
- vi er fødde på same tid;
- tida er inne for å flytte;
- dette er ikkje tida for å krangle;
- det er tid for oss å gå;
- mi tid skal kome;
- alt til si tid;
- han måtte slutte før tida
- - besøkstid
  - leggjetid
tidsalder, epoke
Døme
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- dei fann spor etter svunne tider;
- bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
- det var tider det!
- i tider som desse må vi stå saman;
- det er tronge tider;
- det går mot betre tider;
- han er den største olympiaren gjennom tidene
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsrekning
Døme
- austeuropeisk tid
- - soltid
  - sommartid
  - vintertid
del av døgnet
Døme
- i morgon på desse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Døme
- tidene av verbet

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen;
forkorta f.t.
fordrive tida
få tida til å gå;
underhalde seg
fordrive tida med lesing;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida;
de må vurdere tiltaka heile tida;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste eller rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
  tidleg moderne tid
2. dei siste tiåra eller hundreåra
  dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
  den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høg tid å setje i gang;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at eit tidspunkt er kome
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høg tid
  no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom;
av og til;
iblant (2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
utføre tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet;
starten av historia;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
nyare tid (1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta;
heile tida, støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert

Artikkelside

vaksenliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av livet der ein er vaksen;

til skilnad frå barndom (1)

Døme

i vaksenlivet må ein stå på eigne bein;
for nokon er vaksenlivet enklare enn barndomen

Artikkelside

utviklingstrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjenneteikn ved ei utvikling

Døme

tala viser ein del positive utviklingstrekk

Artikkelside

tak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þak

Tyding og bruk

øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret;
toke (1
Døme
- leggje skifer på taket;
- kråka sit på taket
- - pulttak
  - saltak
  - skifertak
  - torvtak
øvste, dekkjande del av eit rom;
himling (2
Døme
- han nådde mest opp i taket
i overført tyding: avgrensing, øvre grense
Døme
- setje tak på løyvingane
- - kostnadstak
  - rentetak

Faste uttrykk

gå i taket
1. stige sterkt
  prisane gjekk i taket
2. la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp;
  eksplodere (2)
  ho gjekk i taket da saka vart kjend;
  han gjekk i taket av glede
ha tak over hovudet
ha husrom
hoppe i taket
la glede eller liknande kjensle brått få utløp
han kunne ha hoppa i taket av lykke
hælane i taket
full fest
høgt under taket
1. med stor avstand frå golv til tak
  det er høgt under taket i matsalen
2. prega av toleranse
  i dette miljøet er det høgt under taket
lågt under taket
1. med liten avstand frå golv til tak
2. lite vidsyn, liten toleranse
  det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
stange i taket
møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
marknaden stangar i taket
under tak
1. om bygning: med ferdig bygd tak
  hallen skal vere under tak før sommaren
2. inn i ein bygning;
  i hus
  dei fekk kornet under tak
3. i same bustad eller heim
  dei lever under tak med besteforeldra

Artikkelside

enklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin in ‘i’ og clavis ‘nøkkel’, opphavleg ‘noko innestengt’

Tyding og bruk

stat eller del av ein stat som er heilt omgjeven av territoriet til ein annan stat;
jamfør eksklave
Døme
- Vatikanstaten ligg som ein enklave i Italia;
- den italienske enklaven inne i Sveits
område eller gruppe som skil seg frå omgjevnadene
Døme
- enklavar av industri med utanlandske eigarar

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 1303 oppslagsord

del

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dele 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

til 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tilbringer

Opphav

Betydning og bruk

tidligvakt

Betydning og bruk

Eksempel

vaffelhjerte

Betydning og bruk

voksenliv

Betydning og bruk

Eksempel

enklave

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

eksklave

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 1303 oppslagsord

del

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

dele 2II

dela

Opphav

dele 2

til 2

dele 2

tid 1

tak 1