Bokmålsordboka
gruppere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gruppere | grupperer | grupperte | har gruppert | grupper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gruppert + substantiv | gruppert + substantiv | den/det grupperte + substantiv | grupperte + substantiv | grupperende |
Betydning og bruk
- ordne, dele i grupper
Eksempel
- bli gruppert etter høyde
- refleksivt:
Eksempel
- gjestene grupperte seg rundt omkring i stua