Bokmålsordboka
gruppere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gruppere | grupperer | grupperte | har gruppert | grupper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gruppert + substantiv | gruppert + substantiv | den/det grupperte + substantiv | grupperte + substantiv | grupperende |
Betydning og bruk
dele i grupper;
ordne, samle, kategorisere
Eksempel
- bli gruppert etter høyde;
- gruppere materialet i ulike kategorier
Faste uttrykk
- gruppere segsamle eller dele seg i grupper
- soldatene grupperer seg rundt bygningen;
- variablene grupperer seg i to faktorer