Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dedusere

verb

Uttale

deduseˊre

Opphav

av latin de- og ducere ‘lede’

Betydning og bruk

slutte seg til eller bevise påstander om et enkelt tilfelle basert på allmenn eller generell kunnskap;
til forskjell fra indusere

indusere

verb

Opphav

fra latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, lede’

Betydning og bruk

  1. i fysikk: framkalle elektrisk spenning eller magnetisme ved induksjon (2)
  2. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Eksempel
    • indusere en fødsel

deduksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av dedusere

Betydning og bruk

  1. det å dedusere;
  2. i filosofi: logisk utledning og slutning fra det allmenne til det enkelte;
    til forskjell fra induksjon (1)

Nynorskordboka 3 oppslagsord

dedusere

dedusera

verb

Uttale

deduseˊre

Opphav

av latin de- og ducere ‘leie’

Tyding og bruk

slutte seg til eller grunngje påstandar om eit særskilt tilfelle ut frå allmenn eller generell kunnskap;
til skilnad frå indusere

deduksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av dedusere

Tyding og bruk

  1. det å dedusere;
  2. i filosofi: logisk utleiing og slutning frå det allmenne til det einskilde; til skilnad frå induksjon (1)

indusere

indusera

verb

Opphav

frå latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, leie’

Tyding og bruk

  1. i fysikk: få fram elektrisk straum eller magnetisme ved induksjon (2)
  2. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Døme
    • indusere ein fødsel