Artikkelside

Bokmålsordboka

dedusere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å deduserededusererdedusertehar dedusertdeduser!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
dedusert + substantivdedusert + substantivden/det deduserte + substantivdeduserte + substantivdeduserende

Uttale

deduseˊre

Opphav

av latin de- og ducere ‘lede’

Betydning og bruk

slutte seg til eller bevise påstander om et enkelt tilfelle basert på allmenn eller generell kunnskap;
til forskjell fra indusere