Nynorskordboka
indusere
indusera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å induseraå indusere | induserer | induserte | har indusert | induser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| indusert + substantiv | indusert + substantiv | den/det induserte + substantiv | induserte + substantiv | induserande |
Opphav
frå latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, leie’Tyding og bruk
- slutte (6) ved induksjon (1);motsett dedusere
- i fysikk: få fram elektrisk straum eller magnetisme ved induksjon (2)
- i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
Døme
- indusere ein fødsel