Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

bustete, bustet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har bust eller hår som reiser seg
  2. om person eller hår: ukjemmet, ustelt
    Eksempel
    • bustete hår;
    • være bustete på håret

buste

verb

Opphav

av bust

Betydning og bruk

gjøre bustete
Eksempel
  • vinden bustet til håret hans

Faste uttrykk

  • buste seg
    reise bust
    • kjenne nakkehårene buste seg
  • buste seg til
    1. gjøre seg bustete
      • buste seg til på håret
    2. om hår: bli bustete
      • håret buster seg til

tjafs

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som tafs (1

Betydning og bruk

bustete hår eller trevl av tråder;
Eksempel
  • håret var så skittent at det hang i tjafser

tjafse seg

Betydning og bruk

bli bustete eller rotete;
Se: tjafse

tjafse

verb

Faste uttrykk

  • tjafse seg
    bli bustete eller rotete

buste seg til

Betydning og bruk

Se: buste
  1. gjøre seg bustete
    Eksempel
    • buste seg til på håret
  2. om hår: bli bustete
    Eksempel
    • håret buster seg til

bustehode

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hode med bustete hår
    Eksempel
    • stikke bustehodet sitt ut av vinduet
  2. person med bustete hår
    Eksempel
    • hun var et kunstnerisk bustehode

griseøye

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. øye på gris
    Eksempel
    • studentene øver på operasjonen på griseøyne
  2. i flertall: små, mysende øyne hos mennesker
    Eksempel
    • hun har bustete hår og små, brune griseøyne

ragg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rǫgg

Betydning og bruk

lang, stri og bustete dyrepels;
langt, stritt og bustete hår
Eksempel
  • det er på tide å klippe ragget

raggete, ragget

adjektiv

Betydning og bruk

som har langt, stritt og bustete hår;
jamfør ragg

Nynorskordboka 14 oppslagsord

bustete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har bust eller hår som reiser seg
    Døme
    • ein bustete gris
  2. om person eller hår: ukjemd, lurvete
    Døme
    • bustete skjegg;
    • vere bustete på håret

yven 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýfinn; jamfør yve (1

Tyding og bruk

  1. som står og sprikjer
    Døme
    • yve hår
  2. tjukk, omfangsrik
    Døme
    • skodda låg yven over vatnet
  3. om dyr: som reiser på fjørene eller håra;
    Døme
    • høna er yven;
    • når katta er sint, blir rumpa yven;
    • han ser så yven og uflidd ut
    • brei eller stor å sjå til;
      vid (2, ruvsam
      • du ser så yven ut i dei kleda;
      • ei yven bjørk
    • òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg;
      hovmodig, overlegen
      • dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
  4. som reiser bust;
    Døme
    • ho såg yven ut
  5. som vêret har teke hardt på

irsk ulvehund

Tyding og bruk

svært høg og ruhåra hunderase med skjegg og bustete augebryn;
Sjå: ulvehund

ulvehund

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • irsk ulvehund
    svært høg og ruhåra hunderase med skjegg og bustete augebryn

tjafse seg

Tyding og bruk

bli bustete eller rotete;
Sjå: tjafse

tjafse

tjafsa

verb

Faste uttrykk

  • tjafse seg
    bli bustete eller rotete

tjafs

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som tafs

Tyding og bruk

bustete hår eller trevl av trådar;
Døme
  • håret heng i tjafsar

buste

busta

verb

Opphav

av bust

Tyding og bruk

gjere bustete
Døme
  • vinden bustar håret

Faste uttrykk

  • buste seg
    1. reise bust
    2. gjere seg morsk
  • buste seg til
    1. gjere seg bustete
      • buste seg til på håret
    2. om hår: bli bustete
      • skjegget busta seg til

buste seg til

Tyding og bruk

Sjå: buste
  1. gjere seg bustete
    Døme
    • buste seg til på håret
  2. om hår: bli bustete
    Døme
    • skjegget busta seg til

bustehovud, busthovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hovud med bustete hår
    Døme
    • det mørke bustehovudet på puta
  2. person med bustete hår
    Døme
    • bustehovudet frå storbyen